Dag 17. Nome kommune. Midt Telemark. Telemark fylke.

Telemarkskanalen.

Minutt for minutt😉.

Dette er en dag vi har gledet oss til og billetter for oss og sykler ble bestilt i juli. Det er siste uka av årets sesong for kanalbåtene og været er så fint, men ull innerst og vindtett ytterst. En porsjon grøt til frokost og vi er klare! Campingplassen vi bor på  ligger helt inn til kanalen og 2 minutters sykkeltur fra slusa vår🤗.

En Sjåfør, og vi venter forventningsfullt og sola varmer. 

Det nærmer seg avgangstid fra 

Slusemannskapet kommer, så vi har god tro på at båten gjør det samme. 

Telemarkskanalen, også kalt det åttende underverket! Vannveien går fra Skien til Dalen, fra kyst til fjell og hele turen tar ca 9 timer. 

Vi har valgt en kortvariant fra Lunde til Ulefoss og så skal vi sykle tilbake til hytta vår.

De kjekke "slusegutta" har sommerjobb ved Telemarkskanalen og jobber altså siste uka nå. De forteller at jobben deres er å følge båten, på veien, og være klar når den kommer inn til ny sluse og manuelt åpne og stenge sluseportene. Solide gutter å se til, så vi stoler på at det vil gå bra!

Henrik Ibsen kommer.

Forventningen stiger og det er gøy å følge mannskapet i jobb ved slusa. Syklene går ombord

og det samme gjør vi og 4 andre passasjerer. Så langt er det flere mannskap enn reisende. Da blir det god service, tenker vi 😉.

Klokka er 13.20, slusa åpnes og vi er ute i åpen kanal.

Vi ser tilbake til Lunde sluse og på det nydelige området på hver side av kanalen,

så ser vi bare fremover!

Jeg sjekker salongen, mens Jan-Erik holder stø kurs.

Her kan vi feire, tenker jeg og inviterer min mann nedenunder. Vi markerer nok en drøm som går i oppfyllelse. 

Ikke en dag uten 😉.

Vi benytter  lunsjen til å se nærmere på detaljer både i salongen 

og i maskinrommet 😉.

Vi nærmer oss Vrangfoss sluser og mannskap og reisende forbereder seg.

Vrangfoss slusene er det største og flotteste av sluseanleggene i hele Telemarkskanalen! 5 løftekamre skal "fire" oss totalt 23 meter.

Ingeniørkunst👌. Det hele er kjempeimponerende, både selve byggingen av kanalen og mannskapet i dag som får oss trygt igjennom. Da kanalen åpnet hadde hver sluse sin slusevokter. Kanskje satt han under treet og nikket anerkjennende når båten var vel igjennom. 

Slusevokteren hadde bolig og smed var det også ved anlegget. 

Vakre hus, her som ved alle slusene. Bevart og tatt vare på!

Vannet i seg selv er så nydelig

og "langsomtia"gjør godt.

Siste sluseopplevelse for oss er Eidsfoss 

Siste del av turen, før vi går av i Ulefoss, får vannveien all vår oppmerksomhet. 

Ulefoss tar i mot med vakre, gamle bygg, Henrik Ibsen tar i mot nye passasjerer. En gruppe spanjoler inntar båten, vi inntar syklen og vinker farvel og takker for turen!

Det var valuta for pengene 🤗. Vi tenker på bakgrunnen for Telemarkskanalen mens vi sykler freidig avsted, retning hjem.

Nå som vi har kjørt i fylket, kan vi skjønne at transport av varer og folk ikke var enkelt i gamle dager. 

Bakgrunnen for kanalen var: enklere transport av varer og personer, lettere tømmerfløting og bedre kontroll på vannet, derav færre flomskader.

Ikke vanskelig å se for seg vannveien før kanalen, under bygging av den og etterpå. 

Dessverre fikk ikke kanalen den betydningen som var forventet. Transport på veiene tok mer og mer over. Men dette byggverket, det åttende underverket, anlagt mellom 1854 og 1892,  har ihvertfall gitt oss en spennende opplevelse. Årlig er det 100 000 som gjør som oss!

15 km på sykkel er vår tur hjem. Forbi Ulefos Hovedgård, 

via en liten feilnavigering, men fin sådann😅.

På rett kurs går grusveien gjennom fint kulturlandskap. 

I det kuperte terrenget er det jammen godt med elsykkel, men kjenner lårmusklene......

og det er skikkelig deilig å parkere og finne sofaen. Føler oss litt som denne, som også holder ut😉.

Fy fillern for en fin dag!

Dagens dør. Vrangfossvegen. Nome kommune. Midt Telemark. Telemark fylke. Natta. Hørs i morgen.