Dag 6. Jondal kommune. Hardanger. Kvinnherad kommune. Sunnhordland. Hordaland fylke.

Om vi har sovet godt i natt? I 300 år gammelt rom med deilige senger, blondegardiner og frisk Utneluft og i litt siderrus, ja. I følge min mann har jeg sovet veldig godt🤔. Trygt og godt er det her og det forsterkes med tanke på de flotte damer med Mor Utne i spissen som har vært del av driften av dette 304 år gamle hotellet. 

Det nydelige måltidet i går ble spisset med historier om hotellet av sjefen sjøl, Bjørn Hetterberg. 

Han har bakgrunn som matfaglig rådgiver, matinnovatør og inspirator. I tillegg har han vært kjøkkensjef på flere restauranter. På Utne er han opptatt av å videreføre tradisjonene. Det tror vi han klarer. Hotellet som "ligger på fergeleiet" syder atmosfære og historie. Huset og interiør 👌.

Bucketlist✔️

Jan-Erik tar baggen til bilen, jeg tar kredittkortet til resepsjonen. 

Mine store øyne avslører nok for Jan-Erik at oppgjøret gjorde inntrykk for det kommer tørt: "Det er som å kjøre berg og dalbane dette, har du først satt deg på må du bli med". Han får sagt det!

Det har vært så fint atte! Vi gjør en runde i bygda som er en del av Ullensvang kommune og ligger på Folgefonnhalvøya.

Lokalhistorikeren har fått sin plass og det samme har ferga som går trofast mellom Utne og Kvandal. 

I går kjørte vi fra Odda til Utne på riksvei 550 på vestsiden av Sørfjorden. Nok en kjøretur som gjode inntrykk. Fruktblomstringen fortsatte i denne delen av Ullensvang også, fruktbonde på fruktbonde kjørte vi forbi. Veien ligger nærmere fjorden her og jordvoller er anlagt som vern.

Det var Agatunet som fristet mest på den strekningen!

Gården Aga har vært høvdingsete, i middelalderen var den en av de største i Hardanger og adelsslekter har slengt innom. Aga var en storgård lenge, før den ble delt opp mellom etterkommere. Frem til 1940 bodde det ni selveiende bønder der, med 80 - 90 bygninger i tunet var det nok plass til alle🤗. 

I dag er det museum og det mest spesielle er at dette er originalt klyngetun, ikke som ved andre museum at bygningene er tilflyttet. 

Vi kikker inn.

Museet åpner først til helgen, men vi treffer ei koselig dame som vasker og skrubber og setter hus og tun i stand. For en jobb! Hun ønsker oss velkommen til ta oss til rette ute blant alle husene i tunet.

Det er et helt ufattelig syn og vi trasker nysgjerrige rundt, mister hverandre av syne

men finner hverandre igjen på dette hjørnet 😉. Vi er da litt Norsk Kulturarv vi og.

I dag kjører vi ut av Ullensvang kommune etter å ha gjort oss kjent med 

Hardanger Fjordfrukt som er et av Norges største fruktlager. Hit leverer 170 bønder, fra hele Hardanger, frukten sin! Fra 2003 har denne bedriften eksistert, kanskje på grunn av engelske munker som på 1300 tallet kom til Hardanger og delte av kunnskap om fruktdyrking! 12000 tonn epler produseres totalt i Norge i året. Lurer på hvor mange epler det er🤔.

Vi kjører ut av Ullensvang, igjen, og tar fatt på veien mot

Jondal kommune 

Nå ser vi sjølveste Hardangerfjorden og den nye villaen glir fint inn i gråværet som omslutter oss. Badestranda får hvile i dag.

Det er kaldt og vi lurer på hvordan det går, blir det avling i år?

Vi har kjørt gjennom utallige frukthager, gjennom små bruk som her også ligger på rekke og rad. Vi ser bønder som er ute og ser etter frukttrærne og vi lurer samtidig på om det går an å leve av dette? Vi får ikke svar her i drittværet, men vi håper det går bra.

Noen i Jondal har det ihvertfall bra😉.

Jondal, kjenner du kommunen? For oss er han ganske ukjent, så det er spennende å lese kommunefakta. 

Det bor 1200 jondølinger i kommunen, der Herborg Kråkevik kommer fra, så nå hører dere dialekten herfra, tenker vi😅. Fjellendt terreng og lia stuper ned i fjorden. Deler av Folgefonna ligger i kommunen. Mange jobber i offentlig administrasjon, fruktbønder fins jo, litt metallindustri og noe havbruk. 

Vi tar en sveip innom det idylliske tettstedet Herand 

før vi kommer til kommunens Tusenårssted Hereiane, et særegent fjellandskap og så spennende og vakkert!

En rasteplass etter vår smak👌.

Kommunesentret Jondal byr på ei blanding av gammelt og nytt

Bygda deles av elva Jondalselvi og kommunen har laget Elvasti så innbyggerne kan få luftet seg.

Jondal hadde sin storhetstid på slutten av 1800 tallet med jekteskippere og fraktefart. I dag "selger" de Folgefonna til bregale turister. Det blir det kanskje ny storhetstid av? Eller ligger "gullet" i mærene til Mowi? Dette var den 6. av 7 Hardanger kommuner. Den 7. skal vi besøke senere på turnéen.

Kvinnherad kommune. 

Eit Noreg i miniatyr?

Det må vi sjekke i kommunen med 13000 innbyggere og Rosendal som kommunesenter. Kommunen er av de største i fylket arealmessig, men de fleste bor langs fjorden. Vi tar den 10  km lange Jondal tunnelen som går under Folgefonna! Kommer opp i Nordrepollen, videre på Fv49 til Austrepollen og over på 500 til fotostopp ved Furebergfossen. Noe forteller oss at vi er gjester i nok en stor kraftkommune. 

Ved Ænes ser vi et svært anlegg og finner ut at det er Ænes Inkubator. Et hypermoderne settefiskanlegg som produserer årlig 3000 tonn smolt. 20 ansatte sørger for det.

Vi setter kurs mot Rosendal og gleder oss til gjensyn med Baroniet. Over 20 år siden sist.

Hardanger har vist oss fjell i alle høyder og fasonger, alle uten unntak fantastiske. Disse i Rosendal står ikke tilbake!

Så kjører baronen inn alléen.

Det nydelige området rundt gården, der du kan overnatte.

Dette himmelske området fikk Karen og Ludvig i bryllupsgave da de giftet seg i 1658. Hun Norges rikeste arving, han fattig, dansk adelsmann og slott fikk de bygd seg!

Lang og spennende historie som fører til i dag da vi alle kan være baron og baronesse, bare vi betaler inngang😉.

I 1990 ble det museum og her arrangeres utstillinger og ikke minst konserter!

Jeg titter inn og slår av en prat med guiden.

Så kaller Baronen og jeg løper til skyssen😅.

Vi tar en stopp i Rosendal, den største turistbygda i kommunen og ser at stedet er utbygd siden sist. Nye boligblokker nede ved kaia og et nytt flott bygg, Folgefonnsenteret. Der lærer du om bre, fjord og klima.

Dimmelsvik - Uskedalen - Herøysund. Det er fortsatt kjølig, men sola stikker igjennom og det er så grønt og blått!

Jan-Erik minner om Sjåfør og får velge😉.

Da går turen lett videre. Gjennom Herøysund og så til Husnes ved Onarheimvannet. Her skal vi bo i natt, men først en tur ut til Halsnøya. Der skal det være klosterruiner, det er interessant. Det blir en tur så vakker utover øya. Det kryr av løvetann som setter en spiss på det nå irrgrønne gresset.

Trær? Så store og vakre! Vi kjører til "Verdens Ende". Her finner vi selveste Yggdrasil og bakgrunnen for navnet😉.

Fra spøk til revolver, vi må finne klosteret. 

For en beliggenhet, for noen ruiner og for noen trær.

Selv om museet nå skal stenge, slipper vi inn til eksklusiv omvisning av sjefen med 30 år i "ruinene". Hun kan alt og forteller levende.

Det en gang rikeste klosteret i Norge, men likevel ukjent for mange. Deriblant oss.

Erling Skakke skal ha grunnlagt klosteret i 1163. Det var Augustinermunker som levde her. Etter reformasjonen ble dette som andre klostre krongods og i 1758 fikk kammerråd Juel kjøpe gården Kloster. Siden har den svære eiendommen vært i familien Juels eie.

Museet består av klosterruinene og det gamle våningshuset. 

Vi fikk hele historien og vel så det, takker hjerteligst og river oss løs fra det makaløse stedet.

Nå må vi skynde oss hjem til hotellet og til hver våre oppgaver; jeg til Bloggen og Jan-Erik til nærmiljøet, dvs butikker, så det blir kveldsmat på oss🤗.

Vi overnatter i Husnes. Det største tettstedet i Kvinnherad som har 2337 innbyggere og er også skole- og handelssenter i kommunen. 

Hydro Husnes, aluminiumsprodusent, gir 240 arbeidsplasser. 

Det oser liksom velstand her:

med flott kulturhus og kjøpesenter

og opparbeidet strandpromenade som gir en besøkende en fin avslutning på en dag i en kommune som har overrasket oss.

Dagens dør. Halsnøy kloster. Kvinnherad kommune. Sunnhordland. Hordaland fylke. Natta. Hørs i morgen.