Dag 30. Masfjorden og Modalen kommuner. Nordhordland. Hordaland fylke.

Vi ønsker oss mere korpsmusikk og har skikkelig lyst på å være i Hundvin i dag. Der er det Laurdagskorpskick🎶🤗. Det er det Skodvin Skulemusikk som arrangerer. Et av storkommunens 20 korps, som totalt har 800 medlemmer. Dagens arrangement er en kombinert bygde- og korpsdag og består av salg av lokalmat og andre produkter med korpsinnslag hele dagen. Norgesmesterne Eikanger-Bjørsvik skal avslutte arrangement i kveld. Der skulle vi altså gjerne vært, men det ligger flere kommuner og venter på oss, vi kan ikke skuffe dem😉.

At det kan bli et så stort korpsmiljø i ei bygd? I intervjuet i Avisa Nordfjord nevnes at det har vært fokus på og aktiv jobbing siden 70 tallet. Folkehøgskolen i bygda er også aktiv deltaker i "prosjektet" om å være landets korpsbastion! Det har de lykkes med, både Norges og Europamestere finner vi i Alver!

Masfjorden kommune.

Arealmessig, midt på kommunetreet, stort nok for oss og sikkert de 1672 innbyggerne som sier:

"Ein kommune me er stolte av".

Som sagt før, spennende å finne symbolikken i kommunevåpen. Masfjorden sitt står for samhold med ei tegning av et vidjespenn. Spennende også å bli litt kjent, for her har vi ikke mye peiling.

Vi kjører gjennom flere av tettstedene i Lindås, Eikangervåg og Bjørsviki før vi er inne i dagens kommune. Vi kjører i det som oppleves som typisk vestlandsk natur og vær.

Så har vi

Kommunen beveger seg på begge sider av den krokete Masfjorden.

og bindes sammen av kabelferge mellom kommunesentret og Duesund. Vi tar sedvanlig turen til senteret, som her heter Masfjordnes. Mye vakkert å se på vår vei, tross litt gråvær

i kommunen som har bratte fjellsider ned mot fjorden og det er ved fjorden folk bor. Kraftproduksjon, noe industri, jordbruk, havbruk og havforskning holder liv i masfjordingen.

Å, et av våre yndlingsmotiv i fylket:

Gardflor, skinnflor eller skjeneflor, mange navn på fjøset som kuer og sau slapp inn i på utmarksbeite. Og gardane ligger upponder fjell.

Kommunekontor på en lørdag er selvfølgelig stengte dører, men vi ser huset kommunen styres fra. Vi ser at det også her er Frivilligsentral, men det er kun jeg som står i kø i dag 🤣 og vi skjønner at det finnes interkommunalt samarbeid. Gulen i "vårt" Sogn og Fjordane er rett over dammen og en naturlig partner for Masfjorden.

Hele sentrum ligger flott til ved fjorden.

Perfekt utsikt for lunsj👌. Jeg må foreta litt kontorarbeid i lunsjen, les; betalingsoppdrag, og bøller til BankId og må ha banksupport🤨. Det setter min tålmodighet på prøve...bilen fylles ikke bare av lunsj, men av 👹 han sjøl. Angrer, beklager med en velduftende syrin fra hagen rett ved😉.

Luften er renset, maten spist, betaling utført og stemningen er go' igjen 😇.

I tillegg til at syrinen blomstrer så er det fint her.

Noe minner om gamle dager

i et folketomt kommunesenter 🤔. Men, vi hører stemmer fra brygga.

Der finner vi Blifiser fra Tyskland som har fått sei. Filiterer og fryser ned for hjemreisen! Fisketyskere finnes der hvor fisken er, i den mest bortgjemte fjord finner de fiskeplassen!

Det drives havbruk i Masfjorden og da fjorden har vært preget av veldig lavt oksygeninnhold har oppdrettsanlegg fått påbud om å skåne miljøet. Havforskningsinstituttet har brukt fjorden her som base for forskning på havbeite. Alt vi skal lære ved en fjord på en lørdag🤪. Spennende nok!

På kommunens nettside leser vi om reguleringsplan for næringsområdet på Matre og at det skal det være folkemøte, det gjelder å møte opp!

Vi kjører i retur langs fjorden, ser mærer i vakkert fjordlandskap,

leser videre om utfordringer i Havbruksnæringen og at Havforskningsinstituttet vil redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet.

Vi har fått litt å henge på Masfjordenknaggen nå

og fortsetter dagens ferd. Altså tilbake samme, men skjønne, vei til den skjulte perlen på Vestlandet

Turen til, byr på tur innom Lindås igjen. Så, smale veier, fjell på alle kanter og tunneler!

Det er fossefall på fossefall

og endelig kan vi trekke pusten og gå ut av bilen før vi kjører inn i Mo. Vi omringes av lyden av fossefall. Den er så sterk, du vil ikke tru det. Vi skjønner at vann = kraft = velstand!

Vi både hører og nesten kjenner at det renner penger inn i kommunekassa!

Modalen kommune

med sine 397 innbyggere på 411,99 km², de kan ihvertfall slå hjul hvor de vil🤔.

Til denne dalen ble det veiforbindelse først i 1976 og det var det kraftutbygging som krevde.

Husker du Ivar Medaas og "Dar kjem dampen"? Dampen DS Oster var båten som tok seg gjennom isen vinterstid til Mo før det var vei hit.

En foss og ei elv til så er vi i Mo, kommunesentret!

For en plass. Her bor en tredjedel av kommunens innbyggere og de bor deilig👌.

Med alle disse kraftpengene har kommunen tatt solide grep og forskjønnet kaiområdet

og tatt byggegrep, bygdefolket kaller det Slottsbygg😉. Så bra, synes vi, bibliotek,

treningsstudio og svømmebasseng! Tett på fjorden 😉.

Kommunehus, har du sett!

Det skal nevnes at det nye, flotte huset også har plass til kirkekontor og kulturhus.

Modalen er en velstående kraftkommune med stort areal og få innbyggere som kan få, nesten det de vil👌.

Vi er kjempefasinert over det lille, vakre stedet med blide folk, koselige hus i en grønn fin vik. Flodmaal står det over døra til kommunehuset. Det er navnet på huset og er oppkalt etter debutsamlinga til Modalens store dikter, Olav Nygard. Minnestøtta hans står like ved.

Stort areal, få mennesker, sterke minner!

Vi kommer til å huske Mo i Modalen! Tar farvel og tror at det var ei anna næring før kraftutbygginga som ga penger i kommunekassa.

De to siste kommuner i Nordhordland har vi blitt kjent med i dag. Nå går turen mot Voss, siste kommunen i fylket og sannelig har den eget distrikt, Voss! Vi tar retning dit!

At veien blir til mens du går er noe vi kjenner til, men at veien skal være så smal og svingete....spennende.

Sval start👌, informasjon om veien

som byr på opplevelser: fantastisk natur, spennende tuneller, altfor smale veier, helt nødvendige møteplasser, rygging, full stopp, svette, tårer og nesten litt blod😉.