Dag 29. Austrheim og Lindås kommuner. Nordhordland. Hordaland fylke.

Vi var med losen på Fedje på oppdrag i natt. Tv dokumentaren satte sine bølger 😉 i oss og ikke rart vi drømte om grov sjø og skip i fare. Helten vår, Losen, reddet oss alle! Her inne i Kilstraumen fant vi lun havn. 

Tror de har det i seg, fedjingen, med det å hjelpe andre. På den bitte lille øya, med ikke alt for mange innbyggere tar de vare på 47 flyktninger fra Ukraina. Vi ble fortalt at de var godt integrert i lokalsamfunnet, men utfordringen var å skaffe dem jobb. 

"Lediggang er roten til alt vondt", sies det, så vi krysser fingrene for "Hele folket i arbeid"🇧🇻.

Vi må jobbe oss ut av den fine rorbua vi har hatt i to døgn, her i Austrheim, men kommunen har vi ikke jobbet oss ut av😉. I dag skal vi kjøre rundt i de to "Mongstad kommunene" og starter altså i

Austrheim kommune. 

"Opne landskap, ope sinn".

Kommunen med litt under tretusen innbyggere og som består av øyer i alle himmelretninger, nesten😉, men ihvertfall mot Nordsjøen. Fensfjorden og Lurefjorden lurer seg mellom øyene.

Vi kjører til kommunesentret, Årås. 

Dette er nok en rik kommune, tror vi. Det kommunehuset og med oljeraffineriet på "eiendommen ".

Det er pent anlagt grøntanlegg rundt og ligger rett ved kjøpesenteret. Da vet du hva vi velger? Jan-Erik tar kjøpesenteret, jeg tar kommunehuset!

Der blir jeg tatt i mot av kjempehyggelige damer som kjenner Austrheim godt, selv Kristin som opprinnelig er fra Gudbrandsdalen 😉. De må dessverre fortelle at kommunen ikke er velstående. De får bare en liten "bit" av Mongstad. De mener nabokommunen har større utbytte av oljeeventyret. 

Det er ulike årsaker til ubalanse i regnskapet her også, større pensjonsutbetalinger enn beregnet bl a. De har det likevel bra i Austrheim og det har vi også sett; boliger, bilparken, skoler, idrettsanlegg og aldershjem ser solid og bra ut!

Jentene forteller at mange i kommunen jobber på Mongstad og tjener bedre enn de kommuneansatte og dem er det mange fler av. Kristin fyker inn på arkivet og kommer tilbake med to bøker om kommunen. Jeg blir hoppende glad 🤸‍♂️ og takker ❤️lig.

De forteller at de er veldig stolt av kulturskolen og dugnadsånden i bygda. De anbefaler at vi tar turen til Vardetangen, der får vi synlig bevis. 

Sier hade jeg, takker og løper til bilen. Vi er klare for Vardetangen!

Vardetangen, Norges vestligste fastlandspunkt 4° 56' 43" østlig lengdegrad!

Vi finner parkeringsplassen og den fine gruslagte stien.

Kommunejentene har jammen rett og de kan være stolt av dugnaden som er utført. På denne veien skal alle kunne komme seg frem til den vestligste ende. Der ligger også Dagsturhytta, som skal være et knutepunkt for kunnskap og opplæring. 

Selve Varden har fin plassering 

og med go'været har vi utsikt i alle retninger. Tankskipene viser sjøvei til Mongstad, sier turfølget mitt.

 Det er mye annet å se. Sol fra knallblå himmel 🤗, lyngheier med fjell langt der bak og torvmyrull som får ristet på seg i vinden.

Det er flere som tar spaserturen her og vi hilser på og hører lokal dialekt 👌. Ikke lange turen, ca 2 km, men så fin. Vi finner bilen og kjører videre på 565 mot Mongstad, tar av til 57 og er midt i oljeeventyret!

Det er et voldsomt anlegg vi ser og alle virksomhetene som er tilknyttet på en eller annen måte. 

På 1970 tallet var dette et fredelig landbruksområde med noen få gårdsbruk. I boka 

"En reise mot velferd og velstand", leser vi om stagnasjon og pessimisme  på 50 og 60 tallet. Ordføreren så muligheter for kommunen da oljeboring startet og tilbød landområder til utbygging av raffineriet. Som et resultat av valget, ble det også veier og bruer på austrheimingen👍.

For å få oversikt over størrelsen på området låner vi et bilde fra Equinor sin hjemmeside. 

Totalt er det 1400 personer knyttet til Mongstad! Vi stikker innom administrasjonsbygget som nå har Troll på land😉.

Tenk at 80% av vårt totale drivstofforbruk produseres her. 1500 skip er innom havna i løpet av året for å laste og losse olje i forskjellig form.

Fra fisk til olje, alt fra det gavmilde havet. Måtte vi ta vare på det🙏.

Vi gleder oss til å lese mer i boka vi fikk, men nå blir det en 

til, for det er flere byer i Belgia og flere kommuner i Nordhordland!

Lindås kommune. 

Det er ikke mange kilometerne vi har kjørt i kommunen med slagordet "Der draumar blir røyndom", før vi ser et helt annet landskap enn i Austrheim. Det fine lindetreet de har som symbol, passer perfekt inn i all annen skog her!

15600 innbyggere har mer enn nok plass å boltre seg på. De har regnskog, ja hel sant! De har bøkeskog, den eneste naturlige på Vestlandet.  Verdens nordligste også🏅. Den befinner seg i Vollum ved Lurefjorden. I nærheten kan du også se Lyngheisenteret "Ein møtestad i kulturlandskapet".

Vi møtes av kulturlandskapet med ku på beite, Bjarkøyspirea og aner at dette også er en landbrukskommune?

Joda, vårt søk forteller at det er jordbruk med storfehold. 

Skogen er dog mere interessant her, vi ser jo ikke skogen for bare trær😉.

Jeg digger Kringom, der finner vi artige historier. For eksempel denne om Munch skogene i Lindås. 

Frå bonde på Strilalandet til industrimann i byen. Det resulterte i gårder til salgs, gårder med skog og eiendom. Sverre Munch var sønn til presten i Lindås, så muligheter for skogplanting og kjøpte opp eiendommer og plantet totalt 800 000 planter. Dette skjedde på 1950 tallet. I dag er eieren fra kommunen og nå er skogen hogstmoden🤗. Du kan tenke deg verdien?

Det er ikke så lange strekka vi har tenkt å kjøre nå. Lindås på langs, med stopp i tettstedene.

Vi har virkelig satt pris på alt det flotte kystlandskapet vi har kjørt i den siste tia, men jammen er det flott med vide daler og skogkledde åser.

Vi kjører innom Lindås, tettstedet som var kommunesenter før 1964.

Der finner vi kjøpesenter, artige bilder fra 1900 og at "by og land" ligger nær hverandre. 

I Seim møtes vi av tuntreet❤️.

Hønene ser ut for å storkose seg i det frodige gresset, så jeg henger med🤣

før vi tar opp jakten på Håkonshaugen. Sjåføren mister hverken kontroll eller maska og finner 

Her skal vi finne grava til Håkon den gode. Han som vokste opp på kongsgården her i Seim, men ble fostret opp hos kong Adalsten i England. Han var den første kongen som prøvde å kristne Norge og selv om han var Håkon den Gode, ble han felt i slaget ved Fitjar. Her er han hauglagt.

Vi skjønner godt at stedet ble valgt som kommunens Tusenårssted!

Fra kirka like ved, ser vi ut over vakre Seim og hilser fra hjembygda til Gerd 👋.

Vi må rive oss løs fra det gamle hovedsetet i kommunen og kjører til dagens. Finner rådhuset fra 1977 som forskjønnes med kunst rundt.

Vi er i Knarvik som er rene byen. Brede gater og nye bygg. Alt en kommuneinnbygger kan ønske 😉.

Det som fanger vårt blikk er kirka👌. Som vanlig, bygd på beste tomta og tar seg fantastisk ut der den smelter inn i terrenget. 

Kirka er fra 2014 og tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter.

Det holder ikke med åndelig føde så Jan-Erik har sørget for at vi kan spise medbrakt lunsj med den himmelske utsikt!

Arbeidsplasser i kommunen? Sjølsagt jobber mange ved Mongstad, men det fins kommunale arbeidsplasser og små og større industribedrifter skaper liv og velstand i Lindås.

Hva vi bryr oss mere om nå?

Det aktive og internasjonalt anerkjente brassbandmiljøet i kommunen 🤗. 

Vi tar kontakt pr epost med Eikanger-Bjørsvik, Norges beste brassband(?), for å høre om de har øvelse i dag og om vi kan komme og høre på. Vi fikk vennlig svar om at det ikke er ordinær øvelse, men kun noen som har ekstraøvelse, men velkommen til den er vi om vi vil. 

Det er et helt vilt korpsmiljø i kommunen og to av dem er i toppsjiktet. Vi leser Nordhordland avis og får en mulig forklaring. 

Jeg følger lokale Fb grupper der vi ferdes og plutselig dukker dette opp.

Vi går på konsert!

Kjører til Strilatun på Seim og er ute i god tid. Holder oss i bilen i regnværet til alle korpsmedlemmene er kommet.

Dette er en vennskapskonsert der Seim Musikklag har invitert Valestrand Musikklag.

Flott konsert fra begge lag, uformelt og artig.

Bingo i pausa 🤗, akkurat som det skal være!

Vertslaget viser korpskrefter og leverer topp brass!

Vi reiser tilbake til hotellet i lykkerus! Akkurat slike lokale opplevelser vi jakter på! 

Takk til Lindås kommune. 

Dagens dør. Håkonshaugen. Lindås kommune. Nordhordland. Hordaland fylke. Natta. Hørs i morgen.