Dag 28. Fedje kommune. Nordhordland. Hordaland fylke.

Vi kom til denne solnedgangen i går.

Hos Kilstraumen Brygge hadde vi forhåndsbooket en enkel hytte. Ved ankomst finner vi etter hvert resepsjonen, som er en del av en velfylt restaurant av pensjonister på tur. Resepsjonisten er en del av både kjøkken- og serveringsteamet, men har tid til å sjekke inn oss. Han har oppgradert bestillingen vår, så fra den enkleste lille hytta, takker vi 🙏 og flytter inn i en to etasjes rorbu, med altså den utsikten. Kjekke folk i Nordhordland 🤗. 

På en rorbuvegg kan vi lese hele CV'n. Som i så mange andre havner har stedet lang gjestgiverhistorie, Kilstraumen fra 1610. 

Gamle tradisjoner og bruksgjenstander blir aktet i fylket og både Meland og Radøy har valgt gamle bruksgjenstander i kommunevåpnet som navar og årekeiper. Artige navn.

Det er fantastisk å se sola, høyt på himmelen allerede og snart har vi årets lengste dag, om en knapp måned 😉. 

Gamle skikker er spennende lesing og i historier fra Radøy har vi lest om kroting. Kroting ble gjort til bryllup og høytider som jul og jonsok. Skikken med kroting er eldgammel og holdt seg lengst her i vestnorske røykovnstuer. Med kritt og fingre malte kvinnfolka fine border og mønstre høyt opp på tømmerveggen. Her ser du et eksempel, og vil du pynte litt til jonsok, så er det bare å krote i vei.😅

I dag skal turtelduene, jada fortsatt venner og vel forlikte, på tur til øya Fedje!

Vi må heldigvis ikke ro, som de måtte før, men tar ferge fra Sæverøyna i Austrheim. 30 minutters tur med nydeligste utsikt og tid til å lese om dagens kommune. 

Altså, den minste kommunen i fylket med bare 600 inbyggere, men med lang historie. "Landsbyen i havet" som har dvergbjørk som "sin" blomst.

Sjølsagt har fangst, fiske og etterhvert torvdrift vært næring for øyboerne, men vi lærer at det ble slutt på torvdrifta i 1920 og arbeidsplasser forsvant. Vi løfter blikket fra historia for vi må nyte øyeblikket også 😉.

Ferga går nær holmer og skjær i starten av turen, men vi stoler på kapteinen og leser videre. Det ble etablert tranfabrikk på Fedje, og lever, spekk og bein fra hval ble kjøpt inn til tranprouksjon. I 1960 var traneventyret over da det ble råstoffmangel. Arbeidsplasser forsvant igjen. Så kom Bjelland med hermetikkfabrikken sin og ble den største arbeidsplassen på øya helt til 1995, da var det slutt på den æraen. Hvem hadde arbeidsplasser på fabrikken? Sjekk👍.

Oi, nå er vi ute i "åpent hav" og vi følger med på det som skjer i horisonten. 

Gleder oss til å finne ut av hvordan de lever i Fedje kommune i dag og av hva! Vi nærmer oss 

og ser medpassasjerer, noen svartkledde som skal i begravelse på øya og andre som slår noen vitser og skratter høyt, vi humrer med. Så langt er livet her ute som alle andre steder. 

Vi velger oss Stormarkvegen gjennom Fedje, Landsbyen i havet, deler navn med kommunen. Veien skal gå over hele øya, helt til Hellisøy Fyr.

En vei etter vårt hjerte.

Vi nikker gjenkjennende til lyngheiene og øyner havet rett ut.

Vi hilser på dugnadsgjengen, de som holder lyngheiene synlige og vi ser hjemmebasen deres.

Så ser vi fyret

og vi kan forstå at folk velger å bo her, men noen må selge😥.

Veien tilbake går lett, møtende hensynsfulle bilister😉. Denne vika møter oss 

og jeg trekker pusten og går på kommunebesøk, mens Jan-Erik skal bunkre.

Fedje kommune holder til i et enkelt bygg og på Sørvistorget finner jeg ei flott dame med sørvis.

Kommer fra et møte, på vei til neste, men tar seg tid til meg🤗. Velkommen til Feie sier hun på målet sitt.

Hun forteller stolt og greit om barnehage og grunnskolen i bygda, 1. - 10. trinn, men så må de ta ferga for videregående skole. Ferga har 8 til 12 avganger daglig, så ingen føler seg isolert her. Ferga er viktig for de som pendler til jobb, noen jobber offshore og andre har arbeidsplassen på Mongstad. Videre sier hun at turister er blitt ei næring og den gamle hermetikkfabrikken er satt i stand til overnatting og servering. Det er også et formidlingssenter og her fortelles kystlivshistorien!

Jeg drister meg til å spørre om båt og helikopter trafikk vi så på fergeturen og hun kan fortelle at det er Fedje Trafikksentral, det. Losen har i generasjoner hatt en helt nødvendig oppgave her ute i havet. I 1992 ble Sentralen offisielt åpnet og den har fått beliggenhet på den gamle losbrygga. Oppgaven er losformidling og overvåking av skipstrafikk. Med den store tanktrafikken til oljeterminalene på Mongstad ble Sentralen en nødvendighet. Fin beliggenhet og fint bygg.

Landingsplass for helikopter er her også, losen fraktes ut til skip på den måten og i tillegg kan ambulansehelikopteret bruke plassen. Mye som funker her og det tror jeg den energiske dama gjør også. Jeg takker for informasjon og hun haster til neste møte.

Jan-Erik, hvor er han blitt av?

Her, tenker jeg! Jeg går til Feddi🥂.

Vi hadde lest om disse tøffe damene før vi reiste

og hadde håpet at vi skulle møte dem, men her er stengt og Jan-Erik nøyer seg med kaffe og bakkels på kaféen hos Matkroken like ved. Nå burde vi gått tur på den fine Nordsjøløypa, men vi kjører ombord på ferga. Vinker til den vakre øya, som også får plass i øyminneboka vår😉. Tenker vi skal se nok en NRK dokumentar i kveld.

Vi kjører hjem til Kilstraumen Brygge og Jan-Erik finner orkesterplass til oss. 

Nå er det stille på vannet, båten og vannscooteren er fortøyd og vi er klare for kveldens konsert.

Vår heltetenor Svarttrosten leverer!

Dagens dør. Meland kommune.  Nordhordland. Hordaland fylke. Natta. Hørs i morgen.