Dag 20. Askøy kommune. Midthordland. Hordaland fylke.

Jeg er blitt en typisk bergensdame på disse dagene og må nå forlate verdens vakreste by, som hun kaller byen sin. Hun er frittalende og direkte, har høyt tempo, er sosial og byr på seg sjøl.

Jeg har begynt å skarre, sier hallaien, har kastet bosset og det var gøyt😉 sant? Kjuagutten min nikker gjenkjennende. Hm, kanskje jeg burde blitt igjen?

Nei, det er mange nok i byen som tar stor plass🤗 og nå skal de snart på Festspillene og andre konserter og teater i kulturbyen.

Vi ser ut til øyene!

For å komme til Askøy skal vi kjøre gjennom bydelen "vår", Laksevåg. Den blir vi ikke mere kjent med enn vi allerde er, for veien går i tunell 😅. Når vi endelig er oppe i dagslys igjen, kjører vi i vegarbeid helt til vi ser Askøybrua. Ei kilometer lang hengebro som fra 1992 bandt Bergen og Askøy sammen.

I går kveld fant vi et program på NRK arkiv fra Askøy. Det viste amatørfilmopptak fra 1950 tallet; liv og levnet. Det viste et øysamfunn som vi gjerne tenker oss og er spent på hva vi ser i dag, 70 år senere.

Vane tro, vi kjører først til kommunesentret som i Askøy heter Kleppestø. Her må vi først sørge for sr. og jr.

Jr. får strøm og sr. får twist! Da det ble slutt på Sjåførstrullen fra søster, som vi har storkost oss med, kom det Twistbidrag fra kusine Helga, igjen, og vi er reddet🙏.

Mens gutta mine koser seg med energipåfyll, går jeg på besøk.

Tilsynelatende en blomstrende kommune med rådhus fra 1960 tallet og en sjarmerende kommunerepresentant, Gunnlaug.

Hun forteller villig om den fine kommunen som ikke har store problemer utover kommuneøkonomi da🤔, der er vi igjen. 31000 innbyggere bor på øya og barn og ungdom har gode oppvekstvilkår mener hun. Idrettskommune med særlig ivrige fotball- og friidrettsutøvere. Den eldre ungdommen trekker inn til Bergen på fritiden, sier hun, det er ikke stort som frister dem i Kleppestø 😥.

Vi befinner oss i det som fra gammelt av ble kalt Strilalandet. En definisjon er: området der du kunne ro inn til Bergen på en dag, og

Striler var bonde- og fiskeribefolkningen omkring Bergen, særlig på øyene.

Det er helt naturlig for meg å spørre om Gunnlaug regner seg som Stril. Hun svarer, nei! Det var de utenfor feristen som var Striler😉.

Får tips om hva vi bør se i kommunen hennes og takker for koselig prat.

På torget finner jeg Kipekjerringa,

hvem i all verden var hun?

Får svar; det var kvinner som bar kipe, altså en stor kurv, med seler. Hardtarbeidende sådanne. Skulpturen symboliserer disse sliterne, særlig kvinner, som har båret lokalsamfunnet fremover!

Å motta "Kipekjerringa", kommunens offisielle kulturpris er stas.

Vi finner ikke øysamfunnet vi så på tv i går. Nei, i Kleppestø ser vi et moderne samfunn med kjøpesenter, skoler og helsetilbud som forventes av innbyggerne i dag. I Storebotn næringspark finnes 300 ulike virksomheter som gir 2000 arbeidsplasser!

Guttene er ladet, vi setter kurs mot første anbefalte sted på Askøy, Strusshamn, med den best bevarte trehusbebyggelsen på øya fra 1800 tallet.

Dette var karantenehavna for seilskip som hadde tenkt seg til Bergen og frykten for kolera stoppet dem her til skipet var "friskmeldt".

Hans Nielsen Hauge bygget mølle i Strusshamn i 1804 og Dampskipskai og sjoddyfabrikk har også hatt sine historier her.

I dag er det kirka og svaneparet som rår grunn.

Det er så vakkert, stille og fredfullt. Viksund Båt, en solid bedrift med 11 ansatte og frivillige organisasjoner holder til i Strusshamn i dag.

Vi kjenner på sulten at det nærmer seg lunsjtid og kjører mot anbefalt bakeri🤗.

En nydelig tur på 563 forbi Florvåg og Erdal. Plutselig "annonseres" stedet:

Det lukter hjemmebakt når vi slår opp bildøra. Bakstehuset er tydelig populært for det går en jevn strøm av kunder fra parkeringsplassen til bakeriet.

Et herlig sted!

Du kan sitte inne eller ute, se på bollebakst gjennom vinduet eller bare ha valgets kvaler😉.

Det ble den sunne lunsjen vi etterstreber🤗. Før vi går, slår vi av en prat med innehaveren, opprinnelig fra Voss, den beste naboen og vi sjekker interiør!

Takk igjen til Gunnlaug for gode tips! Bakstehuset ligger i Ask. Ask gård har gitt navn til kommunen og med kongsgård og kirkested har bygda gjort seg bemerket. Og jordbær herfra skal være ypperste klasse.

Nok en smal vei vi kjører i øylandskapet og vi ser steinhus og steingjerder i vakkert kulturlandskap.

Det har vært steinbrudd på øya og i første del av 1900 tallet hadde mange askøyværinger jobb der. Steinen er, som vi ser, brukt til hus, kaianlegg og gjerder, men også i Bergen er stein fra Askøy anlagt.

Det er ofte tilfeldig hvor vi finner oss overnatting, noe som også gir oss fine og overraskende opplevelser. I går så vi på kartet over øya og tenkte at å kjøre så langt vi kommer og overnatte der blir bra. Som tenkt så gjort og nå er vi på vei til Herdla.

Aldri hørt om stedet før. En stopp gir oss god forsmak.

Jan-Erik holder stø kurs og jeg leser.

"Askøy gav, Herdla tok, slik Noreg gav, og Danmark tok". 🤔 hva kan dette bety? Vi snakker siste istid. Isen for fram og da den skrapte hovedøya rein, ble enorme sandmasser liggende igjen når isen trakk seg tilbake. Resultatet ble Herdla, et Danmark i miniatyr. Spesielt, er det mulig i det norske øyriket da?

Vi kommer tidlig til hotellet og før vi kan sjekke inn tar vi dagens trimtur i nærmiljøet.

Danmarksfølelsen kommer umiddelbart.

Vi går i et av de mest spesielle naturområdene i Hordaland. I et beiteland for melkeku og kjøttdyr fra den største gården på Herdla, i et naturreservat og område for fuglelivsfreding.

Vi ser raskt at det gror godt ved Herdlevågen.

Vi hilser på fuglefotografen, som har bedre fotoutstyr enn oss, som kan velge mellom to fugletittehus på den enorme, grønne sletta.

Den grønne sletta der vi kun må bevege oss på stiene for at vibe, tjeld og ender skal få formere seg i fred❤️.

Det har ikke alltid vært fredelig her. Det tyske flyvåpen etablerte flyplass her i 1940. Alle innbyggerne på øya ble beordret vekk og fra denne fredelige plassen i verden skulle de fleste flyangrep på London foregå. Vi ser rester etter flyplassen og krigsårene.

Det er så utrolig stille her, det er vanskelig å se for seg noe annet enn den vakre grønne sletta, men det har det altså vært. De allierte angrep den tyskokkuperte grønne sletta. I dag ivaretar vi freden her, går på stien, lar fuglene hekke, kua beite og bare er til stede i et fritt land.