Dag 13. Fusa kommune. Midthordland. Hordaland fylke.

Våkner til den fine lyden av kaffetrakter og susen av fossen, eller er det susen fra varmepumpa🤔. Uansett en fin morgen etter god natts søvn. Enkel frokost før vi gir oss ut på dagens oppdrag, men først må Jr. lades og det skal vi gjøre i Våge i Tysnes. 

Eldreomsorg? Ida tar ansvar😅:

Kommunen har lagt administrasjonssenteret til den lille grenda Uggdal, der vi bor, mens Våge er det eneste tettstedet med ca 900 innbyggere. Vi finner ladestasjonen og benytter ladetiden på å bese oss. Vinmonopol, skole, kirke, politi og selvbetjent landhandel kan vi besøke.

Men det er så stille her, ikke mange å hilse på. Folk har vel tatt ferga ut av kommunen. Ei skikkelig fin småbåthavn ligger rett ved fergekaia og der er det tilrettelagt. Tenker det blir mere fart når sommeren kommer. 

Den mystiske øya, kalles Tysnes. Det trigger interessen vår og vi husker jo kultstedet Onarheim fra i går, men dette handler om Solstråleøya. 

En mystisk og eksentrisk engelskmann, John Musgrove, kjøpte den lille øya utenfor Godøysundet og der bygde han et eventyrslott! 

På "slottet" bodde han sammen med stedatteren og det florerte rykter, mystiske nok, om hva som foregikk på øya🫤. Sannheten var vel at de ønsket et tilbaketrukket liv i fred i Norge. Etter Musgrove sin død ble øya med slott og mystikk gitt i gavebrev av stedatteren til.....ingen ringere enn krompen på den tia, Olav. Stakkars arving, ikke stedet han besøkte mest. Slottet ble revet og han Olav satte opp ei tømmerhytte, men den ble heller ikke mye besøkt.

Vi vil besøke øya!

Vi finner sundet, eføy og mystisk vik, men ser ikke snurten av Solstråleøya. 

Vi gjør et nytt google søk og kjører med friskt mot og hjertet i halsen på den smale, svingete veien. Her stopper veien.

Vi stopper og jeg nærmer meg forsiktig for å få løyve til å snu bilen på gårdsplassen. Møter fineste tysnesningen. Vi har nok kjørt bom igjen, men hun kan ta oss med båten ut til øya senere om vi vil. Hun er 6. generasjon på gården og forteller villig gårdshistorien. Eiendommen lå under prestegården i Tysnes og det var tett og fin skog her, noe som folk i Samnanger var lystne på og rodde hit og hogg trær. Presten så seg lei på tjuvhogsten og bygde "skogvokterbolig". Sånne historier finner vi altså i en blindvei hos denne flotte dama som er lærer, men gjerne skulle vært heltidsbonde. Men det er det ikke livsgrunnlag for sier hun. Noe sau har de på gården og den er det kårfolket som steller. 

Øya får vi se en annen gang og vi takker for praten og snuplassen😉.

Slutten på mystikken i Tysnes? Kong Harald var heller ikke lysten på øya, så da kongeparet besøkte Tysnes i 1991 i forbindelse med signingsferden, ga han øya tilbake til kommunen. Artig å lese aviskommentarer😅.

"Slottet var kvitt et problem og Tysnes fikk et".

Vi må oppsummere alt vi har lest om gårsdagens kommune:

• stor hyttekommune 

• rikt dyreliv med hjort, rådyr        elg og rev 

• tysnesninger som i perioden    1900 - 1950 jobbet som            sjøfolk i den amerikanske          lystyacht flåten og store            penger ble med hjem til         Tysnes.

Fusa kommune.

Endelig, nå skal Kongedømmet Fusa få oppmerksomhet!

Altså, har du hørt på maken?

21. juni 2003 ble Fusa kommune erklært som egen stat! Kunstneren Morten Holmefjord ble av formannen i eldrerådet kronet til visekonge av kongedømmet Fusa. Fusisk krune ble gitt ut av Fusa Sentralbank og visekongen reiste rundt i landet på sin signingsferd. I folkeavstemning i kommunen i 2005 valgte folket union med Norge og visekongen måtte abdisere😥. Rom for det meste i Fusa, skjønner vi, hurra!

Men det er dette våpnet som gjelder ( i 2019 ihvertfall 😉)

3876 fusinger bor det i kommunen. 

Eikelandsosen er kommunesenter så vi kjører dit.

Langs Bjørnafjorden inn i kommunen. 

Det er ikke mindre vakkert i denne delen av fylket. Vi kjører Sundvorvegen.

Veien snor seg smal og fin og min våkne sjåfør behersker den godt👌. I en sving i Nordtveitgrend ser vi L. Hjertnes as som er storprodusent av takkonstruksjoner. Forbløffende i forbløffende vakkert landskap. 

Det er ikke mulig å la fotoapparatet ligge. Tålmodig sjåfør som stopper der det ikke bør stoppes, som rygger der det ikke bør rygges, tar sjanser og gjør sitt for dette f.eks:

Sævareid er neste tettsted på veien til målet. I 1867 ble det anlagt tresliperi som etterhvert ble kartong- og pappfabrikk. På det meste var 200 ansatt ved fabrikken som ble nedlagt i 1977. Vilt å tenke på når du kjører forbi den lille vika. I dag er det oppdrettsnæring som gir arbeidsplasser. 

Å, dette vakre, varierte landet vårt 🇧🇻.

Innerst i Eikelandsfjorden ligger Eikelandsosen med 537 innbyggere av totalt 3876 i Fusa. Vi aner den gamle bebyggelsen

men hele sentrum består av nytt senter som huser offentlige etater, frivillige organisasjoner og forretninger. Fjord'n nærsenter kaller de det.

Navnet er helt på sin plass der det ligger helt i vannskorpa😉.  Litt uvanlig dette senteret, men ser ut for at folk trives.

Videregående skole, lekeplass og fjordsauna ligger også innenfor samme område. 

Nærhet til alt! Oppe i åsen ser vi bolighus og omsorgsboliger der alle har nydelig utsikt til fjorden. 

Pent, ordentlig og litt kjedelig. Vi lurer på hvordan det hadde sett ut her med Visekongen av Fusa ved roret😉.

Alfa Laval, Frank Mohn før, driver produksjon av pumpesystemer i Fusa som gir arbeidsplasser. 

Turister med sans for jakt og fiske trekkes hit og legger igjen penger👌. Du kan leie hjorteløyve og sikre deg kjøtt til søndagsmiddag. Foretrekker du fisk? Kom til Fusa og søk fiskelykke i fiskevannene her🎣

Vi sier takk til Fusa, "kartlegger" dagens tur

14 mil på 6,5 time, Pensjonistliv!

Vi er tilbake ved

Hardangerfjorden og der tar vi kvelden. 

Dagens dør. Eikelandsosen. Fusa kommune. Midthordland. Hordaland fylke. Natta. Hørs i morgen.