Dag 12. Tysnes kommune. Sunnhordland. Hordaland fylke.

Bak blondegardiner titter vi ut i Bekkjarvik og koser oss med deilig frokost i dette historiske hotellet. Noe interiør fra tidligere tider samt bevis på at kokken i huset kan sine saker. 

To flotte dager har vi hatt i

     Austevoll - ut mot hav

kommunen som har sild i våpnet.

Mens vi venter på ferga tilbake til Stordøya, rusler vi rundt på kaia. Kjenner lukta av sjø, kjenner at lufta er litt varmere enn i går og hilser takk til en av de 667 øyer, holmer og skjær i kommunen. Med Våren på radioen kjører vi om bord.

Vi er først inn og ferga fylles opp bak oss. 

"Hm, hvor er telefonen min?" lurer Jan-Erik. Jeg ringer han og bilen kan fortelle at den ikke kan nås. Jan-Erik løper til fergedoen for å sjekke om den kan ligge igjen der, men nei. Jeg har i mellomtiden ringt hotellet og etter noen minutter ringer de tilbake og kan fortelle at telefonen er funnet på rom 14! Vi kommer oss ikke av ferga, må bli med over til Sandvikvåg og kjører så inn i felt 1 til Husavik🤣. Ferga går tilbake om en time. Dette er også fergeleiet for ferga til Bergen som frakter masse folk og biler hele dagen og derfor er her fasiliteter som kafé og venterom. Nå holder det ikke med strull😉.

Kanskje en del av Pensjonistliv dette og, dårlig husk🤔?

Da kan det vel være på sin plass med litt memorering og hjernetrim 🤗. Vi er allerede på dag 12 i Hordaland fylke og vi bruker ventetia på å "starte forfra". Vi blir enige om at det ikke er rart vi glemmer en telefon eller to, minnebrikka vår er jo ganske full. Vi får bruke disse ekstra fergeturene til å rydde litt i "arkivet" og gjøre plass til å finne oss sjøl og de nære ting😅. 

Vi har ryddet litt nå👍 og kjører Aftenpostens quiz!

10 rette av 14; vi er fornøyd med ryddingen 🤪.

Villsauen er på plass og snart er mobilen det samme 🤗.

Vi er tilbake på fergeleiet Husavik, to timer siden sist, hurra! Vi har god tid før ferga går, kjærtegner det viktigste vi har og spiser lunsj!

Apropos hjernekapasitet og hukommelse. I løpet av fem og et halvt år har vi besøkt 11 fylker i Pensjonistprosjektet vårt. Enormt med fjord, fjell, fosser, øyer, land, strand, folk og steder er lagret, men det er ikke lett å holde styr på hvem, hva, hvor🫤. Tror du vi er gla for Bloggen? I vinter har Jan-Erik hatt høytlesning til morgenkaffen nesten hver dag. Det har vært en særdeles hyggelig morgenrutine og vi har gjenopplevd alle dagene fra første turen til Finnmark i 2020 til høsten i Telemark i fjor. Fy søren så mye vi har sett og opplevd. 

Hvor Jan-Erik glemte mobilen sin kommer han nok til å huske😉.

Vi ankommer Stordøya, igjen, og setter fart mot Jektavik fergekai for å komme oss til dagens kommune.

Der gikk den og vi må vente på neste som har avgang om 30 minutter og den avgangen har "mellomlanding" og bruker 25 i stedet for 10 minutter 😱.

Det gir rom for et fergedikt.

Så ille er det ikke for oss, vi kommer endelig ombord. Står i feil fil og får kjeft for det😥. En dag med stor F 😅.

Ferga legger innom Huglo, ei øy i Stord kommune som har 100 innbyggere. 

Endelig.

og vi kan ta fatt på dagens kommune. Som umiddelbart gir godt inntrykk. 

Kommunevåpnet er lagd etter et segl som er funnet etter Olavsgildet på Onarheim. Naturlig nok kjører vi mot Onarheim. 

Stedet var et høvdingsete i forhistorisk tid og gården var et religiøst, kulturelt og sosialt  midtpunkt for Hordaland. 

Onarheimsgildet var nok opprinnelig knyttet til bloting og dens slags feiring, men etter at det ble slutt på de hedenske skikker ble det olsok som samlet gildebrødrene til feiring som varte opptil ei uke.

Vi er spent på om det er no fest og fart der i dag.

Det er fredelig i Onarheim i nå.

Ligger fint til ved fjorden og vi ser butikksenter og gjestehavn, men festen finner vi ikke😉. Vi ser utover Onarheimsfjorden

før vi tar veien mot Uggdal, der vi skal finne nattero😉.

Skogøyene.

Vi er i nok en øykommune, men så helt annerledes enn det vi forbinder med og har sett av øykommuner før.

Vi har valgt Fjellvegen, nok en smal og dårlig vei, men den gir oss straks et bilde av skogkommunen. Vi ser hogstfelt og vi aner godt friluftsliv.

Tysnes kom visst på skeive inn i istida og fjellandskapet heller fortsatt mot vest, det kjenner vi på Fjellvegen 👍.

Istid er gøy, men enda mer spennende er skoghistorien. 

Vann hadde de her og vanndrevne oppgangssager ga uttelling! Fra 1500 til midten av 1700 tallet var det handel med skottene det dreide seg om, Tysnesingen leverte alle typer treverk for salg. Vi leser videre om eksport av Tysnesbåter til Shetland og Orknøyene helt frem til 1850 tallet. Det var halvfabrikata færinger og seksæringer som  ble fraktet flatpakket. Vi som trodde flatpakking var Ikeakonsept🇸🇪😉.

Vi er tilbake i Sunnhordland i en kommune med 3100 innbyggere og de har eføy som kommuneblomst🤗. 

Spennende kommune og spennende dag! Nå vil vi bare finne Tysnes Sjø og Fritid og kul'n etter den store fergedagen. 

Vi finner stedet, vi ringer etter hjelp i resepsjonen. Ei blid, svensk dame kommer og loser oss veien til vår leilighet. Hun er fra Uppsala, har leilighet i Spania hvor eierne av dette etablissementet også bor i perioder. De tilbyr henne sesongarbeid på leilighetshotellet sitt og her har hun en allsidig arbeidsdag. 

Vi finner oss tilrette, Jan-Erik varmer Bacalao mens jeg tar en runde på brygga. Litt slitt her, men alt har sin sjarme. Nyplanta stemorblomst lyser opp og den lille fossen skal nok gi oss søvndyssende stemning.

Vi gleder oss til å gi Tysnes noen velfortjente timer oppmerksomhet i morgen også. 

Dagens dør. Tysnes Sjø og Fritid. Uggdal. Tysnes kommune. Sunnhordland. Hordaland fylke. Natta. Hørs i morgen.