Dag 11. Austevoll kommune. Midthordland. Hordaland fylke.

May 11, 2026

I dag blir et stort øy(e)-blikk😉. Vi er i øykommunen Austevoll og er klar for øyhopping!

Kommunen ligger i Midthordland og består av 667 øyer, holmer og skjær. Nordsjøen er nær nabo og vi vil starte dagen med å se den! Det gjør vi med utsikt også til Marstein fyr.

Det ligger majestetisk til der ute og det har det gjort siden 1887. Fyret ble ødelagt under 2. verdenskrig, automatisert i 1987, men før det ble avbemannet i 2002, rapporte fyrvokter i tillegg til driftsoppgaver, om eventuelle russiske båter i norsk farvann. Vi snakker Kald krig. Kanskje fyret burde bemannes igjen?

Et vakkert fyr som mange besøker for overnatting. Vi holder oss på denne øya og gleder oss over den fine veien fra parkeringsplassen til utsikten.

Ikke bare veien som er fin. Både folk og villsau er fine her ute på Kalve. Treffer på en grepa kar i Felleskjøpdress. Er redd jeg skal få kjeft der jeg nærmer meg låven hans, men neida, han er interessert i oss og hva vi synes om stedet. Vi applauderer og får en prat. Han er født og oppvokst her, har alltid vært hobbybonde men jobbet offshore. Villsauen lever fritt og sørger for å bevare kulturlandskapet.

Gammalnorsk sau, villsau, er rasen som har tilpasset seg det barske landskapet vårt og visst nok smaker helt unikt. Vi ser den overalt på øya. Går mer eller mindre vilt 😉 på kystlyngheia hele året.

Som du ser; himmelen er blå🤗. Det er kaldt, en isvind finner veien under jakka så fort vi er utafor bilen, men vi er så lykkelige for oppholdsvær når vi nå er på øytur.

Dette er løypa vi ser for oss

i kommunen der det bor 5515 innbyggere og de er spredd rundt på flere av øyene. Austevoll er Norges mest folkerike kommune uten fastlandsforbindelse. Med ferger og hurtigbåter kommer du raskt til fastland og f.eks Bergen. Vi forstår godt at man bosetter seg på denne vakre øya og god plassering på denne listen

trekker ikke ned.

Vi trekker inn i bilen igjen for neste stopp.

Er vel plass til en utilsiktet selfie som ble rene kunstverket😅.

Naturen er et eneste kunstverk hvor hen du ser. Kulturlandskap 😘.

Vi har kjørt i diverse øykommuner i løpet av prosjektet vårt og igjen blir vi slått av de store kontrastene. Det ofte litt karrige landskapet, de små, nøkterne og opprinnelige hus og uthus i kontrast til nye flotte eneboliger og hytter, kaianlegg for småbåt og rorbu.

Det skjærer litt i oss, samtidig forteller det ei fantastisk historie om utvikling i landet vårt. Det er den blå åkeren som omkranser samfunnet her som har æren.
Fra sildefisket til trålefiske, havbruk og olja på havets bunn! I Austevoll er store bedrifter lokalisert og gir arbeidsplasser og inntekter. Vi blir like overrasket hver gang. I ei lita vik ruver lekre kontorbygg

Jan-Erik bemerker bilparken 😉.

og fiskebåtene.

Innimellom er det bare fryd/fred og gammen.

Øyene bindes sammen av store og små broer.

Storebø er kommunens senter. Der finner vi barne-, ungdoms- og videregående skole og offentlig bad. Vi ser blide og fornøyde barn utrustet med refleksvest som plukker plastsøppel🤗.

Lag og foreninger for gamle og unge behøver du ikke lete lenge etter her👍.

Det spennende landskapet fortsetter der vi kjører mot Våge.

Nok en fredelig plass, så vakkert at du kan miste litt av pusten....vinden tar resten😉!

I Våge er det Joker og vi vil ha lunsj, det får vi med en tilleggsopplysning: "Hele våren har vært iskald, i fjor vår var det varmt og fint" 😉.

Nå har vi kjørt rundt på øya i fire og en halv time....hvor blir tia av? Vi må se hjemover og synes vi har fått masse ut av turen og øy-blikket.

Stooooop, ser et firmanavn vi gjenkjenner.

Så morsomt. Vi traff Odd Karsten Østervold, "Slostrilen" fra Austevoll da vi bodde i Tjørvåg i Møre og Romsdal. Det var et interessant møte der vi alle tre besøkte samme bedrift. Han, gründeren av Hordafor, snakket om sin visjon og det som har drevet han og resultert i suksessbedriften. Nemlig fiskesloet som gikk på sjøen igjen på de store fabrikkbåtene. Han gjorde restråstoffet til fiskefôr for oppdrettsfisken i mærene langs vår lange kyst. Vi leser at bedriften er solgt, mens Odd fortsetter sin søken etter flere oppdagelser for havet og havbruksnæringen.

Han bor i Bekkjarvik. Kanskje vi møter han på kveldsturen vår. Vi må hvile oss litt nå som vi er tilbake på hotellet. Vi bor i den gamle Tønnefabrikken. Noen av de gamle maskinene, tønner og interiør pynter ganger og rom. Min bøtker sjekker ferdig tønne, mens to kollegaer er helt ferdig😅.

Resten av hotellet består av det gamle gjestgiveriet. God havn og midt i skipsleia? Da blir det både gjestgiveri og handelssted som her i Bekkjarvik, helt fra 1600 tallet.

Tidlig på 1900 tallet ble det fiskemottak, sildesalting og tønneproduksjon her. Tydelige spor fortsatt.

Det var Kong Christian IV som beordret bygging av gjestgiverier for hver halvdags reise langs kysten.

Siden 1982 er det familien Johanessen som har bygd opp og drevet anlegget.

Vi tar kveldsturen for å se mer av Bekkjarvik.

Velger veien gjennom den nyanlagte parken, forbi Herskapshuset, bygd som privat bolig for hotelleieren etter 1. verdenskrig, videre mot det hypermoderne hotellet på toppen. Familien Johanessen er eier👍. Svarttrost og blomster gir fin ramme.

Det er deilig å gå, vi legger turen bortom det gamle garntørkehuset. I dag er det konsertsal og fiskerimuseum. Fin utsikt til gjestgiveriet på andre siden av sundet.