Dag 21. Siljan kommune. Grenland. Telemark fylke.

Grå oktobermorgen, men med Tarjei, bondesjakk og Sjåfør til kaffen, blir den trivelig.

Jørgine roper og vi slipper ikke unna, men etterpå er det godt og vi er klare for dagens kommune. Siljan,

kommunen som vi knapt har hørt om før og som vi besitter null kunnskap om🫣. Vi håper at vi etter denne dagen kan si  "Siljan, ja der er vi kjent!"

Kommunen, er ikke svære greia, nest minst i Telemark-klassen😉. Vi håper å treffe noen av de ca 2400 innbyggerne, som har nøytral målform og hører til Grenland distriktet!

Dette er kommunevåpenet 

noe som lar tankene gå til skog og tømmer🤗. Siljan grenser mot Buskerud, Vestfold og Skien og Porsgrunn i eget fylke. Siljan har flere ganger blitt kåret til den beste kommunen å bo i Telemark🏅. Dette leser vi, i dag skal det altså erfares!

Vi legger turen langs Siljaelva mot Gorningen. Grått og vått og bare en stakkars bonde som må ut i dette været. De andre har parkert 😉.

Vi har funnet oss nok en smal vei, og Amy har gjort sitt her også. 

Bilene vi møter i dag er ikke mange, og de vi møter er varebiler det står "Trefelling" på. "Hun" har virkelig herjet med skogen og veien har noen steder et lag av furunåler som er ristet ned fra treet. 

Vi kjører mot kommunens Tusenårsted, "Kølakjeller'n", som var et stort kull-lager på 1700 tallet. Det var jernproduksjonen her i Moholt som krevde anseelig mengder trekull og derfor stort lager. Det har gått fra kull til kultur og i vår tid benyttes stedet til konserter og teater.

Sikkert fint å gå stien dit en soldag, men i dag? Nope, jeg er kliss våt etter et lite 📸 utenfor bilen.

Jernverket fra 1731, var en filial av jernverket i Larvik, Fritzøe Verk. Vi har lest utallige arbeiderhistorier gjennom "Fylkesturnéen", men like fasinerende er denne. Ved Moholt Jernverk var det ca 20 arbeiderne som bodde i arbeiderbrakka som inneholdt 6 små leiligheter. Bestyrer hadde klar instruks om å holde kustus på dem!

Bestyrerboligen derimot!

Verket ble nedlagt i 1867.

Vi fortsetter vegen mot Auen Urtegård, kan være nyttig!

De har kanoutleie og det tror vi er eneste fremkomstmiddel. Det pøsregner, vannet går helt oppunder brua. Vi tar til vettet, snur og tenker at vi får finne oss urter på andre måter. Vi er nesten på grensa til Vestfold så lenger skal vi ikke.

Vi ser etter noe som kan lyse opp denne grågrå dagen

der vi kjører tilbake mot Groningen.

På østsiden av vannet ligger Bygdeborgen Børja, nærmere 2000 år gammel og skal ha vært ca 5 mål. Det er fortsatt steinrester etter borgen. Vi må tro på det vi leser for ut av bilen går vi ikke....nesten ikke.

Over Groningdammen til båthuset og damstua. Begge husene har tilknytning til tømmerrenna, se så flott🤗.

Tømmerrenna 1916-1953 ble brukt til fløting av tømmer på vei til Larvik. I tillegg til kommunevåpenet, nok et symbol på skogen i Siljan som Fritzøe eier det meste av.

Vi lunsjer til denne utsikten, fra oppvarma bilseter💦.

 Mette og tørre vil vi mot sentrale strøk! 

Det blir først en stopp ved Siljan kirke, der de urgamle gravhaugene ligger. Ligger gjør også lekestativet etter Amybesøk.

Gamleskolen med fin veggkunst forlanger også en stopp, 

men nå må vi se fremover!! Dagens Siljan, tross alt det viktigste!

I Sentrum finner vi ungdomsskole og kommunehus🤗 som har kastanjetre som "tuntre".

Nytt og fint beliggende boligområde mot elva som

lyser opp og gir oss litt tro på at dette er Telemarks beste kommune å bo i🤔. I Snurråsen og Øverbø er det også boligområder. Kommunen har sendt ut ei brosjyre til alle husstander; 

"Det skjer i Siljan". 

Gudskjelov!

Over halvparten av innbyggerne pendler til jobb i Skien, Porsgrunn eller Larvik. Det er kanskje derfor Siljan oppleves som en "sovende forstad"? Det er søndag, det er regnvær, det er litt sånn dagen derpåAmy, er det derfor Siljan oppleves litt kjedelig og trist? Vi har ikke fått hilst på en eneste skapning herfra, men vi kan nå si, joda, vi har vært i Siljan😉.

I denne stemningen prøver jeg meg på å kvede.

Jeg tar den folkelege, tradisjonelle måten å synge på, karakterisert ved spesielle forsiringer, en dialektprega stemmebruk og en sangstil som ofte ligger nærmere tale enn skolert sang. 😉

Jan-Erik vil høre mer og vi lytter til Kveding frå Telemark mens vi kjører Siljanvegen hjemover og vinker til en øde øy i Heivannet.

Skal vi kalle det en interessant kommunesøndag?

Det spennende venter oss hjemme på campen!

Dagens dør. Svartangvegen. Siljan kommune. Grenland. Telemark fylke. Natta. Hørs i morgen.