Dag 18. Nome kommune. Midt Telemark. Telemark fylke.

Litt vondt i rompa etter gårdagens sykkeltur, så i dag velger vi bilen igjen. Dagens Sjåfør er på plass. Vi savner 2 par solbriller, jeg leter over alt i bilen da Jan-Erik ber meg spørre om du i baksetet har selskap av en fra partiet Rødt🤭. Sola skinner ikke i dag, så vi klarer oss uten.

I går var vi to timer på vannet, i dag starter vi ved

Nome badeplass.

Ligger så idyllisk til ved Nome vannet, midt mellom Lunde og Ulefoss, de to tettstedene i kommunen. Her samles familien til badeliv, og ungdommen samles til 16. maifest på stranda.

"Nome - nært og godt", kommunens visjon, skal vi se nærmere på i dag.

Vi fortsetter med det nærmeste for oss, Lunde. I går syklet vi forbi Villa Lunde som så både innbydende og spennende ut. Dit vil vi tilbake. Vi har lest at det bor en kunstmaler og en operasanger der, et ektepar, og at de holder åpne dører til huset og kunsten. 

Det er bare katten som er hjemme på det vakre tunet, men vi ser at det skal være åpent lørdag 🤗. Gården er fra 1880 og hovedhuset er i sveitserstil. Elisabeth, eieren, arvet gården og har altså skapt sitt kunstnerhjem. Godt!

I Lunde sentrum er Jan-Erik kjent allerede, han vet hvor Kiwi, Ekstra og bensinstasjonen er😉. Vi finner i tillegg et staselig bygg, Gamlebanken, hvor banktjenester er byttet ut med ungdomstjenester.

Det er forholdsvis stille i gata og vi ser lite næringsaktivitet utover butikkene. Hvordan var det før tro?

Bratsberg Teglverk var i over hundre år bygdas store arbeidsplass, men i 2014 var det slutt. Nye tider.....

Troll kan temmes, tenkte nok Per Kohl-Larsen, og ideen var å bygge verdens første masseproduserte glassfiberbil utenfor USA. Bidrag fra kommunen, gjennom gratis lokaler og rentefritt lån gjorde oppstart mulig, men denne Troll historien fra Lunde ender opp med totalt 4 biler og selskapet eksisterte fra 1956 til -58. Men stilig? Fra Lunde!

Lunde er eneste sted i Norge hvor en riksvei, jernbane og kanal krysser hverandre. Også stilig!

Det bor 1524 innbyggere i Lunde og alle synger "Atle Skårdal sangen"😅.

Vi kjører Tyrivegen forbi Dorholt og ser jordbruksbygda Lunde. Nome er en stor skog- og jordbrukskommune i Telemark og det dyrkes gras og korn.

Vi gleder oss skikkelig til å se nærmere på Ulefoss. Vi fikk en smak i går da vi ankom med Ibsen, men var mest opptatt av å komme oss på sykkelen og hjem. 

I dag kjører vi Lannavegen langs Eidselva og ser trehus i sveitserstil som nok har sett bedre tider. Kan se ut for at første etasje på mange av husene har vært butikker e.l, men nå står de tomme og husene er ikke velholdte. Lykkes ikke med å finne historien, leit. Vi trøster oss med at det er mye annet vi skal finne ut av! 

I Ulefoss rådet og råder fortsatt, to familier, Aall og Cappelen. Henholdsvis skog og jern ga grunnlag for familienes rikdom og bygdas arbeidsplasser og utvikling av Ulefoss.  

Vi kjører rett inn i Cappelens verden😉 ser administrasjonsbygget, med produktmarkering. Residensen, Holden, ligger godt skjult i en inngjerdet park, men selve jernverket ruver i tettstedet. 

Ulefos Jernverk er kjent for produksjon av jernovner og kumlokk!  Vi har hjerte for begge deler! Det er fortsatt produksjon ved verket og det er gategods-kumlokk som er salgsvaren. Det er nærmere 150 ansatte i jernverket i dag.

Mellom jernverket og "residensen" ligger Øvre Verket. Der lå arbeiderboligene som Cappelen bygde for arbeiderne, her som i mange andre industristeder på 1700 tallet sørget verksdirektøren for arbeiderne sine.

Ulefoss kalles "Trillebørbyen", forklaringen får vi i det så fint bevarte Øvre Verket!

Vi rusler rundt blant de små, sjarmerende og "historiefortellende" husene,

Vi ser trillebår, det viktigste befordringsmiddel i byen 🤗. Vi leser historier om Andrea som solgte 2 øres karameller, om "Kørpen hos Capern" - jernverksarbeidere som var svarte som ravnen etter et skift hos Cappelen 🤣. 

Det står velkommen og åpent, men dørene er stengt. Jeg gjør et forsøk til. Døra er åpen til systua!

Jan-Erik velger å gå til bilen og nyheter. Det er kaldt i rommet, men det kommer varm trekk fra naborommet og jeg hører prat. Jeg banker på og blir invitert inn til disse flotte damene!

Strikkeklubben, som fyrer på Ulefoss ovnen, møtes hver onsdag. I helt privat regi, her på Øvre, som de alle har et forhold til. Strikkepinnene går, praten går og jeg får dagens opplevelse. Her kommer historier om livet i Ulefoss før og nå. To av damene har bodd i huset. En av damene gikk i barnehagen som Cappelen hadde i Holdenbygningen. Kommunen eier Øvre Verket, og det er en stiftelse som drifter og de leier ut til galleri og spiseri, som er oppe lørdag!

Tia går fort, jeg tenker at nyhetene er slutt😉, men damene har forsatt tips om ting å se. "Du må opp til Holla ruinene, der ligger gården til Cappelen arvingen også. Du må se "Lille Ulefoss", der bor hun interiørarkitekten som inreder hos fiffen i hele landet". De er så varme og så artige, jeg føler meg inkludert og lykkelig. Kanskje alle føler seg sånn i Nome?

"Åsså", legger sjefen til, "I Lunde bor bønda og i Ulefoss bor vi arbeidera". 

Jeg er svimmel av inntrykk og informasjon og løper til bilen med ny "reiserute". Rett til Lille Ulefoss bygd i 1814 . Fiffenarkitekten, du vet😉. Anemone Studio er eier.

Vi kom ikke nærmere den store boligen som er en liten kopi i tre av herregården på toppen.
Her bodde enkene i Aall slekten og i dag er det overnattingssted. 

Vi hadde sånn fart på sykkelen i går at det var nesten ikke tid til fotostopp da vi for forbi. I dag har vi tid. Tar hele runden rundt herregården, leser all informasjon vi finner og tar bilder!

Residensen sto ferdig i 1807 og var sommerresidens for familien. Huset regnes for å være det viktigste arkitektoniske verk i Norge fra denne tiden. I dag er det en stiftelse som eier og har ansvar for huset. Mens skogen, som i følge strikkedamene, strekker seg helt inn i Kviteseid, og gården fortsatt er familien Aall sin eiendom. 

Kunne tatt en sommerferie her.

På andre siden av bygda ligger Holla kirkeruiner.

Kirka er fra 1100 tallet og med beliggenhet! Det er så vakkert, ruinene er spennende og utsikten er slående. 

Beliggenheten til Cappelen rett ved er også bra!

Fargene i dag setter et helt spesielt preg på det vakre kulturlandskapet. 
Turen hjem går via Ulefoss sentrum hvor kommunehus, skoler og det du trenger i hverdagen fins! Totalt bor det seks og et halvt tusen innbyggere i kommunen. I følge Strikkedamene er Nome en god kommune å bo i, både for dem, barn og barnebarn. 

Ikke lange veien hjem, vi er nemlig nomebu noen dager til.

Vi slenger skinn, pledd og stanga over skulderen og går ettermiddagstur ned til kanalen. 

Om det blir fisk eller and til middag? Det kan du lure på😉.

Vi går hjem - nært og godt!

Dagens dør. Villa Lunde. Nome kommune. Midt Telemark. Telemark fylke. Natta. Hørs i morgen.