Dag 4. Rjukan. Tinn kommune. Aust Telemark. Telemark fylke.

Vi våkner ved elva Måna på stedet i den trange, mørke Vestfjorddalen, som før het Såheim. Fjellet troner på hver side av oss, elva og byen, som fra 1912 heter Rjukan, oppkalt etter fossen med samme navn. Stedet som før ga plass og næring til noen få bønder, til at industrien ga grunnlag for vekst. I 1910 bor det 2200 innbyggere her og tallet øker til over 10 000 på slutten av 1920 tallet. 

Mangel på mat ute i verden - Rjukanfossen - Sam Eyde - kunstgjødsel = den formidable ekspansjonen her som på Notodden. 

Fjellet blokkerer sola i Rjukan mellom oktober og mars. Allerede i 1903 var det planer om et solspeil for å gi innbyggerne sol hele året. Vår venn Sam tente på ideen, gjorde et forsøk, men måtte gi opp. Han og Hydro bygde i stedet Krossobanen. Taubanen som tok arbeiderne til sol oppe på fjellet. 

110 år etter, i 2013 kan Solspeilet avdukes. I 8 år har ildsjelen og kunstneren bak, Martin Andersen, jobbet med finansiering og godkjenning. Det skal bli 500 timer ekstra sol på Rjukan😎

Tåka som hang tungt ned over fjellsida da vi våknet har nå gitt plass til solstråler som treffer speilet, men reflekterer det ned på torget som planen var? 🤔. Ser ut for at vi får nok en fin dag.

Vi bruker god tid på trim, frokost og Dagens Vesaas før vi legger ut på byvandring. 

Beliggenhet, beliggenhet....

Det var viktig før som nå. Vi bor i Rjukan hytteby, også kalt Flekkebyen. Her lå opprinnelig arbeiderboliger, hus med forskjellige farger. Da hyttebyen skulle bygges, valgte de hus og farger lik arbeiderboligene som lå her før, på skyggesiden. Hydro bygde opp hele Rjukan by, skole, sykehus og kanskje til og med kirka. Boliger for de ansatte og plasseringen ble gjort i henhold til rang. Jo høyere på rangstigen, jo nærmere sola på solsiden! Sam Eyde var opptatt av utseende og arkitektur og hele byen bærer preg av det. Bygd etter Hagebyens prinsipper. Habile arkitekter var hyret inn. 

Vi går elvelangs på østsiden.

Får følge av disse et stykke,

før dette. 

Såheim kraftstasjon - norsk industriarkitektur. Nordhagen/Astrup arkitekter. 

Fabrikkhallen rommet 35 lysbueovner for produksjonen av saltpeter.

Magnificent👌. Vi leser at vannet ble ledet fra Vemork i en 5,6 kilometer lang tunell. Såheim ble fredet i 2003.

Anlegget byr på vakre detaljer og trappetrim!

Herfra har vi fin utsikt til den andre sia av byen og til den nedlagte stasjonen.

I 1989 ble gjødselproduksjonen på Rjukan nedlagt og området med bygninger ble omgjort til Hydroparken, en næringspark, som på Notodden.

Vi ser aktivitet både her og der, Rjukan videregående skole og andre aktører.

Hydro eier og drifter 6 av vannkraftverkene i Telemark, bl.a Såheim og Vemork. Sistnevnte skal vi besøke i morgen. 

Vi fortsetter byvandringen på solsiden og spaserer i Sam Eydes gate. Den 7 km lange gata går gjennom hele byen og er en av Norges lengste. Elva ligger parallelt. 

"Solsiden " med fornemme villaer og selveste Admini. 

Bolig og represetasjonsbygning for Eide og senere Hydro direktører. I dag, hotell. 

Vi går på besøk!

Park og grøntanlegg er ivaretatt i byen og fylt med skulpturer. I Arbeiderkvinnens park ser vi Rallar og arbeidskvinne, men vi lurer litt på den på andre siden av veien 😉.

Et kinobygg fra rette tia👌 og bygd av fagforeninga💪. Kommunen fikk i 1997 en tettstedutmerkelse for bygget. En lysbueovn har fått strategisk plassering. Legg merke til skiltet.

97 betydningsfulle objekter i Rjukan-Notodden som står på verdensarvlisten, har alle fått sitt skilt med informasjon. Dette er ett av dem

På torget står både Kjakan og han Sam og minner om hver sin innsats.

Rådhus og bibliotek ligger også på det store torget.

Vi fortsetter gatelangs i Sam Eides "fotspor". Gleder oss over den gode byutbyggingen, bygninger og boligområder med morsomme navn. Som Mandheimen og Sing Sing!

og et stabbur😉.

Det er ryddig og rent i byen og at den står på  Unescos verdensarvliste gjør vel sitt, for etter nedleggelse av kunstgjødselproduksjonen har Rjukan og Tinn kommune satset på turisme i stor stil! En verdensarvby med skimuligheter, fjellvandring, historie, Gaustadtoppen og vannkraft, klarer seg helt sikkert fint.

Gaustablikk hotell soler seg i ettermiddagssola og vi forstår at skisenteret der er attraktivt.

Vi ønsker oss noe annet enn asfalt under bena og velger oss Månastien. En vakker tursti langs elva Måna. Høsten gjør seg gjeldende i både farger, lukt og klar luft.

Krysser elva på Knut Hauglands bru

og går hjem til lunsj og benhvil før vi skal følge noen andres fotspor her i byen😉.

Kusine Anna Ma og fetter Per, bodde i Rjukan i barndommen. Onkel var organist i Rjukan kirke fra 1946 til 1956.

Tante var jordmor, og jobbet noe som vikar på sykehuset. Sykehuset som mer eller mindre er nedlagt i dag. Notodden vant sykehuskampen i dette distriktet.

I Prof. Tronstadsgate 18, bodde familien. Rett ned for torget med utsikt til Måna og Såheim kraftstasjon. 

Anna Ma og Per gikk på gamle Bøen skole, bygd i 1919. Skolen er nedlagt, men huser kommunale tjenester. 

Vi ser dem for oss her i byen i lek og moro. 

I dag har de som mange andre flyttet fra byen. 

Fra "storhetstiden" i 1920 med 10.000 innbyggere er antallet i dag redusert til litt over 3 000. Rjukan er administrasjonssenter i Tinn kommune og må passe på tinndøler i tillegg til Rjukangutten og jenta! 

Nok en dag med masse inntrykk. "På Rjukan er det umulige mulig".

Dagens dør. Admini. Sam Eydes gate. Rjukan. Aust Telemark. Telemark fylke. Natta. Hørs i morgen.