Dag 2. Notodden by. Aust Telemark. Telemark fylke.

God morgen!

Sånn ser telt- og lekeplassen ut i dag.

Vi trøster oss med at det kunne vært verre. I 1929 var det unntakstilstand her. "Alt vannet fløt til Notodden", er kommentaren til bildet vi har lånt fra historielaget. 

At vi "krøp til korset" i går, rettere sagt hytta, er vi salig fornøyd med i dag. Koser oss med kaffe og Dagens Vesaas.

Grøtfrokost klargjøres og vi har inntatt våre vante posisjoner. Jeg bak kameraet, Jan-Erik foran kjøkkenbenken 🤗.

Vi håper jo på et langt og godt pensjonistliv. Prøver å holde oss friske og nogenlunde raske🤸‍♂️ sjøl om vi nyter av livets goder. Vi legger inn morgentrim av ymse slag. Du får minne oss på, hvis det blir lite av det slaget her på Bloggen 😉.

I dag er det mattetrening før vi legger ut på tur.

Vi krysser Heddøla og ser et gammelt brukar. Fortsetter på en liten grusvei i reinskanten. Aner at kornavlinga er bra for soppen er i hvertfall svær!

Soppstuing til kvelds😉.

Nå er klokka 4 ettermiddag og sola skinner. Napper med oss solstoler, setter oss i hytteveggen og kjenner varmen. Deilig. Samtidig ser vi tilbake på en innholdsrik dag i byen og lurer på hvordan vi skal sortere alle inntrykk 🤔. Vi blir enige om å ta det fra begynnelsen. 

Notodden har fått navnet sitt etter husmannsplassen Notodden som lå under Tinne gård ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet. Det var noen få gårder her og totalt var det ca 350 innbyggere. Dette var altså før noen skjønte seg på verdien av vannkraft!

Med det skjøt det fart og innbyggertallet økte, skal sies.

På tidlig 1800 tallet ble Notodden et naturlig kommunikasjonssentrum i regionen og midt på samme tallet skulle "alle" se Rjukanfossen og de fleste av disse alle kom via Notodden. Slikt blir det vekst av.

Tinnelva og tømmer var et bra utgangspunkt og folk fra Grenland med teft, startet Tinfos sliperi i 1873. Papp og papir ble også produsert. Rundt 1900 kjøper Ole H. Holta hele sulamitten og da blir det fart i sakene. Fossen er det fortsatt fart i. Tresliperiet er blitt kunst- og industrimuseum og andre lokaler leies ut. Tinfos er et selskap som eksisterer i beste velgående, fortsatt på grunn av vannkraft!

Bygningsmassen er stor og så vakker, med detaljer, tårn og utsmykning.

Fossen og utbyggingen er spennende i seg sjøl.

Om ikke det er nok? Neida, ved kunstmuseet kan vi glede oss over kunst i forskjellige former.

Inne i Kunstmuseet blir vi tatt i mot av en spennende kunstutstilling.

Andre etasje i det gamle tresliperiet viser oss en veldig interessant utstilling som viser hele Notoddens industrihistorie! Et Verdensarvsenter.

Vi har fortsatt noen ubesvarte spørsmål når vi venter på vaffel i kaféen. Da kommer Knut, tilfeldig forbi, han kan visst det meste om industrihistoria og vi spør pent🙏. Sammen med vaffel får vi næring for alle sanser! Knut er aktiv pensjonist, tidligere ansatt ved smelteverket og var styremedlem i kunstmuseet. 
Han forteller om verket som i nesten 80 år var en av hjørnestensbedriftene og om "depresjon" og mangel på arbeidsplasser etter nedleggelse. Vi kunne nok hatt en dag med Knut, men vi må takke, tar en titt mot Holta og "direktivet" før vi må videre. 

Vi kjører en runde i det nydelige nabolaget,

stikker bortom kirka, som Holta finansierte i 1938, og vi slo av en prat med en spurv i nypebusk.

"Sett fossen i arbeid" sa Sam Eyde, ingeniøren og finansmannen! Vi aner at det var lukrativt når vi ser representasjonsboligen hans her i byen, Admini.

Ligger høyt og fint over byen med parkanlegg og tennisbaner rundt.

Eyde regnes som grunnleggeren av Norsk Hydro og sammen med Kristian Birkeland oppfant han en elektrisk lysbue som gjorde det mulig å fremstille kunstgjødsel. Vannkraft fantes her i byen og da svenske Wallenberg sto for finansiering ble forsøksfabrikken lagt til Notodden. Det er ingen liten historie Eyde og Hydro står for. Det blir kveldslesing på meg🤗. 

Hydro avsluttet på Notodden i 2001, men etablerte en næringspark for nye arbeidsplasser. 

Vi parkerer ved Hydroparken og gjør en spennende runde i et enormt anlegg.

Hydro og smelteverkets del av byens historie er tydelig her vi rusler videre på industripromenaden langs Heddalsvatnet. Vi har oppholdsvær og koser oss😉.

Vi rusler forbi restene etter smelteverket, fristes av badstue som ligger og dupper i vannet og blir betatt av Tre av Erik Pirolt.

Vi skulle gjerne brukt enda mere tid i sentrum. Vi har sett noe gammelt og noe nytt, skulle opplevd Grønnbyen, men slitne føtter.... Vi låner et bilde fra kommunen så får vi full oversikt over boligene som Hydro bygde for ansatte. Arkitekter ble hentet inn og vi synes det ser vellykket ut. Bygd i perioden 1906 - 1911. I dag, vernet boligområde, og husene er i privat eie.

Siste kapittel i Notodden i dag:

Byen som årlig arrangerer Europas største bluesfestival.

Bok og Blueshuset rommer bibliotek, kino, konsertsal og restaurant og hyller den blå musikken 🎶.

Festivalen som er et barn av undergrunnstemningen etter nedleggelse av hjørnestensbedriften. 1988 startet det hele og skapte optimisme og blest om Notodden. Første året besøkte 2000 festivalen og initiativtakerne klarte å finansiere uten lån! Resten er god historie og sammen med etablering av nye bedrifter innen teknologi og stor vekst i handel og service, er Notodden fortsatt en by med livets rett.

Siste gjødselsekken er båret,

arbeidsdagen er over.

Det var dagens oppsummering. Sola har gått ned, middag servert og vi takker for fin dag.

Dagens dør. Admini. Notodden kommune. Aust Telemark. Telemark fylke. Natta. Hørs i morgen.