Dag 15. Nissedal kommune. Vest Telemark. Telemark fylke.

Det gjør oss ingen ting å våkne til regnvær når vi våkner i rom 11 og går gjennom vakre ganger og for-stuer til frokost i restaurant Bandak med dempet musikk, hvite duker, melkeflaska i champagnekjøler og deilig mat!

Det blir en liten budsjettsprekk dette. Dalen hotell var ikke på kontoplan, men vi er jo pensjonister bare en gang😉 og vi hadde selvhushold👌. 

Vi kan huke av på "Lista", igjen. Et virkelig hyggelig opphold som kan anbefales! Om vi spiste middag i Chambre Séparée 😅, deltok vi i historietimen kl 22. 

Vi får hele historien om hotellet, bygd i 1894 i forbindelse med Telemarkskanalen som åpnet 2 år tidligere. I enden av kanalen skulle passasjerer innlosjeres i Eventyrhotellet! Larsen Børve var arkitekten og  nasjonalromantikken med dragehoder, tårn og spir gjør susen! Som samfunnet ellers fra 1900 til våre dager, har hotellet hatt sine ups and downs. Fra det kongelige selskap til Samuelsens og i dag til en hotellinvestor fra Nesøya som har gått all in! Vi håper suksessen fortsetter tross spøkelser😉.

Regnværet minner oss om forrige gang vi besøkte Dalen. 25 år siden, på campingtur mot Haugesund, med hull i gummimadrassen, men med biffen grillet og servert under bagasjelokket på Volvon! Minner ❤️ skapt da, og nå.

Vi kjører en siste runde i Dalen, ikke i en av disse fra hotellet 

men i vår kjære, gamle traver. Helse-, kultur-, kommunehus og skole ligger tett og fint til i sentrum. Vi leser at kommunen har mange engasjerte i lag og foreninger. 2.238 fine folk bor her og de yrkesaktive er sysselsatt i bl.a turisme, natur og landbruk, som kommunen satser på. Vi reiser fra Dalen og Tokke med god tro på framtida her, selv om vi ikke ser kommunebjørnen😉.

På veien mot dagens kommune kjører vi på vestsiden av Bandak. En smal grusvei med bomavgift, fører oss gjennom et spennende og regntungt landskap. 

Gjennom bjørkeskog og tunell.

Vi kjører forsiktig gjennom gårdstun og bukker god dag til den stolte furua, og alt med utsikt til Bandak. 

Vi har god tid til tankespinn og tanken går til "prosjektet" så langt. 15 dager på Telemarksveier, 8 kommuner har vi gjort oss kjent med, men heldigvis, 15 dager til rådighet og 10 kommunebekjentskaper gjenstår. Så langt, for ei reise!

Nå kjører vi langs myr og dyrka mark og så er vi i Nissedal. 

Navnet kommer fra innsjøen Nisser, på gammelnorsk nidsær; Brusende sjø. "Nisse" har en lignende opprinnelse og mye mere spennende for en kommune!

Jeg begynner å tenke på julebaksten 😉.

Kommunen sier: "Velkommen til Nissedal. Best hele året".

Det høres flott ut og vi begynner å forstå at det kanskje er sant, her vi kjører langs Nisser.

Det er bare vakkert, sjøl en regntung september dag.

Ikke lett å begrense billedbruk i en, for oss, ny og ukjent kommune.

Vi har sett oss ut noen severdigheter og første stopp blir ved fergeleiet til Fjoneferga.

Vi ser en bil i fergekø på hver side av Nisser og en fergemann😉.

Fjoneferga er Norges minste kabelferge, og er en del av fylkesvei 3380, og tar deg over det 500 m brede sundet...en gang i blant. 

Ved Nisser har "nissene" sine hytter og nyter friluftsliv. 

Det er virkelig vakkert. Vi har så godt av å se og lære at det er mange gode kommuner å leve i, i vårt land.

Veien går til sentrum i kommunen, Treungen. Overraskende mottakelse med store, hvite trehus. Kommunehuset ligger mer diskret til.

I Nissedal har det bodd folk helt fra bronsealder, funn kan dokumentere det. Det bor fortsatt folk her🤗. De livnærer seg som folk flest på denne kanten, av jord, skog, tre og kraft!

Det er en sånn positiv opplevelse å se hva kommunen gjør for innbyggerne sine. I tettsted etter tettsted ser vi at kommuner tilrettelegger for at innbyggerne skal ha det fint i frisk luft i nærmiljøet. 

Treungen er nok et eksempel. 

Nye mattradisjoner innføres her som i resten av kongeriket. 

Vi skal over Tveitsund bro for å se andre severdigheter. Brua er fra 1919, smal, enveiskjørt og derfor lysregulert.

vi har tid til å vente. 

Treungenbanen, helt ny for oss, men nedlagt. Banen gikk fra Arendal til Treungen i perioden 1913 til 1967. Det ble fraktet tømmer, malm og personer!

Vi finner den gamle stasjonsbygningen, som nå er i "guds hender", den gamle lokstallen og vanntårnet.

Flotte byggverk som forteller historie. 

Vanntårnet vekker spesielt interesse, ikke så rart? Flagg, telt og all verdens....

Og døra er åpen!

Smykkekunst og annen kunst for salg, og ikke minst, jernbanehistorie blir formidlet den halve timen vi er innenfor. Interessant og morsomt😉
En god formidler og selger denne dansken.

Z Museet har vi sett reklame for. Vi finner det her:

Døren er åpen så vi går inn, men blir stoppet av renholder: det er stengt!

Dette skulle vi opplevd:

Vi er inspirert, av Nissedal! Rundt Nisser finner vi 4 campingplasser med nær og skjønn beliggenhet til vannet. Det forteller alt; her må være fint å være🤗.

En kort, regntung, men fin dag i Nissedal, en kommune vi nå kjenner litt. 

Veien til nattens ro

i Gautefall. Roen lar vente på seg. Vi har betalt, mottatt bekreftelse og nå venter vi bare på kode til nøkkelboks. Den kommer etter flere telefoner, misforståelser og endelig oppklarende runde. Vi finner oss til rette i en ny og fin liten leilighet i skiparadiset Gautefall.

Dagens dør. Lokstallen, Treungen. Nissedal kommune. Vest Telemark. Telemark. Natta. Hørs i morgen.