Dag 11. Seljord kommune. Vest Telemark. Telemark fylke.

Bucketlist for Telemark:

Nutheim Gjestgiveri var plassert høyt på den og her er vi altså!

Her har vi gledet oss! Kjent litt på kunstnermiljøet på Nutheim og lekt med tanken på pensel og lerret 😉. Vi er vel bedre med kniv og gaffel

og som du hørte om i går, vi storkoste oss med et måltid med gresskarsuppe, kamskjell, kalv og iskake tilslutt. Alle retter med utsøkte viner.

Vi sender varme tanker og takker A&T, for bidraget til det utsøkte måltid.

Måltidet ble innledet av Ellen, skulptør, som eier og driver hotellet sammen med datteren Solveig.

Vi fikk høre hele historien om Nutheim. Fra gården som opprinnelig lå her til veien kom og det i 1877 ble hotell. I 1917 kjøper Ellens besteforeldre hotellet og siden har det vært i deres familie. På slutten av 1800 ble det samlet masse stoff om norske folkeminner, særlig fraTelemark. Dette skapte interesse for området blant kunstnere. Når de i tillegg opplever naturen her, er de solgt og blir faste gjester. "Kunstnerhotellet" har hatt besøk av mange av våre mest kjente malere.

Ellens foreldre tok over i 1957 og i 1962 startet faren, Erlend Grøstad opp malerskole. En god kombo, det mytiske, naturen, kreative deltakere og et hotell med sjel.

Det er en fryd for øyet, ute og inne, natt og dag.

I kjelleren er det galleri og butikk og vi får et fint gjensyn med Terje Grøstad.

Utsikt og hageanlegg 👌.

Det er ikke lett å rive seg løs, men Svartdal, Åmotsdal, Flatdal og Seljord står på agendaen, så vi må takke for oss og gjøre som Nutheimgrisen😉.

Vi setter kurs for Svartdal og tenker vi ser gygrer 😉 der, for denne dalen er også en del av det mytiske Telemark.

Turen starter på nyasfaltert vei inn mot den dype, mørke skogen. Nesten befriende å se at folk her ikke klarer ta vare på alt.

Du ser kanskje at vi kjører med blå himmel over oss🤗. Helt fantastisk.

Vi kjører nesten så langt veien går og der finner vi Lien Fjellgård. Vi har vært så heldige at vi har møtt de forrige eierne, hørt om stedet og det arbeidet som er lagt ned. Men ikke i vår villeste fantasi kunne vi drømme om å finne sånn en gård for kurs, konferanse og selskap. Overnatting og mat 700 m over havet!

Jeg får hilse på nåværende eier, Tov- Eirik.

Gården har gått fra far til sønn siden 1600 tallet. I dag har Utdanningsforbundet kurs her. Mat skal serveres, kortreist sådann, foredragsholder skal tas i mot og samtidig må han ha et øye med de 10 bygningene på garden. Han innrømmer at det er nok å gjøre! Vi takker for titten og ønsker lykke til videre. Jan-Erik er imponert over alt han ser og gårdskatt og mann finner hverandre.

Du trur det ikke før du ser det!

Fulle av beundring tar vi samme vei tilbake.

Leser om gullgruve som ble drevet frem til 1940. Vi ser gamleskolen og kunst. De flotte skiltene, som vi ser "overalt", med historier fra området, er supre!

Inne i svarte dalen finner vi dette og mer🤗.

Telespinn, en bedrift med 9 ansatte i deltidsstillinger. Fra geit- og saueull til garn, som de selger her i butikken og fra nettbutikken. Nyansatt butikkansvarlig, ei skjønn jente fra Vinje, gir oss omvisning i alle produksjonsledd.

Jan-Erik kjøper garn til sokker og setter sin lit til svigerinnene🤭.

Anbefaler å lese historien om bedriften på nettsiden; bærekraft og tradisjon.

Her bor det arkitekter, uten tvil. Vågalt, men vellykket!

Vi er beriket med nok et Norges bekjentskap; Svartdal!

Nå skal vi til Åmotsdal. Tusser og troll rundt hver sving. Bratt, smalt og veien er svingete. Det ventes mye snø, skjønner vi og folk har bosatt seg høyt oppe i lia.

Her er kunstneren Eva Bull Holte gravlagt, ved Åmotsdal kirke.

Noe av det som er fint med vårt prosjekt; vi gjør oss kjent med f.eks kunstnere som vi ikke kjenner så godt fra før. Eva var Oslojente, men kjøpte hus i Åmotsdal og etter at hun døde, lagde mannen hennes Eva Bull Holte museum i bygda. Museet er stengt, men vi har googlet oss frem til noen av hennes verker, inspirert av franske modernister. Synes museumslogoen er fin.

Tusser og troll må ha gjemt seg. I sentrum er det stille. En døgnåpen matbutikk frister, en selvbetjent sådann. Vi bruker bankkort for å komme inn....og ut 😉. Kontantløst og folketomt.

Et veldig salt, men sprøtt og godt flatbrød er med på turen til

Flatdal.

På utsikten overfor Nutheim, der ser vi hele Flatdal og landsbyen har fått sitt rette navn!

Flatdal er en landsby i rette forstand: her ligger 10 - 12 gårder samlet i en husklynge, mens jorda som hører til er spredd ut over den nesten 3000 dekar store flata mot vannet Flåtsjå. Forklaringa er den flate dalbunnen og flomfare. Hus og låver ble samlet på det høyeste punktet langs elva. Ganske spesielt og sjeldent i Norge.

Landsbyen er uansett vakker. Gamle velholdte bygninger og så grønt og frodig selv sent i september.

Bildet fra Utsikten gir best oversikt over Landsbyen, du ser kirka like ved.

Her er vi nær på👌.

vi håper på godt naboskap.

Noen har valgt litt avstand og funnet seg en flott plass mot berget.

Det bor i underkant av 500 innbyggere i Flatdal. På Joker får du kjøpt middag og du kan sende barna på skole i bygda.

Trekirka fra 1654 ligger åpnet og fritt i det fortsatt grønne landskapet.

Et av 8 "kikkeskåp" i området er plassert her.

Kikkeskåpet og skulpturen skal være knyttet til lokale kvinneskikkelser og deres historie. Bra!

En kuriositet🤗 pryder bygda

og gresset slås på den svære flata i dalen.

Vi tar farvel med Flatdal ved den fine parken ved Flåtsjå.

Seljord

Kommune og kommunesenter.

Totalt bor det nesten tre tusen

seljordinger i kommunen.

Kommunen "styres" av Høyre og FrP, hm, litt uvanlig på disse kanter, eller?

Kommunevåpnet er skremmende nok😉.

Sjøormen i Seljordsvannet, hen vil vi bli kjent med først. Vi kommer oss opp i sjøormtårnet og får raskt kontroll over dyret!

Vi får Selma på land. Frykter at vi har ødelagt for turistnæringa i Seljord og skynder oss til kirka for syndsforlatelse😉.

Ei flott steinkirke med vakker beliggenhet. Bygd på andre halvdel av 1100 tallet. Veldig spennende med det stavbygde våpenhuset.

Sjefskua og nok et Kikkeskåp tar i mot oss i handlegata.

Dagen er på hell akkurat som vi😉 og vi kjører mot nattens overnattingssted. Vi ser rester etter årets Dyrsku, der det har trasket tilsammen 90 000 besøkende og 800 utstillere. Kanskje ikke så farlig at den andre attraksjonen er borte🤣.