Dag 23. Frøya kommune. Orkdalsregionen. Trøndelag fylke.

En god morgen på "milliardærøya"? Så absolutt. Vi spiser en utsøkt frokost på Frøya hotell og kan fråtse i all verdens lekkerbiskner, hvis vi vil. Hotellet er elegant, moderne og med veldig hyggelig betjening.

Hotellet ligger i Sistranda, kommunesentret, med utsikt til sjøen, så klart. For å komme oss hit ut til øyene, fikk vi kjøre på et fergefritt, fantastisk veianlegg. Bruer i "høyspenn" og tuneller, over og under vann. Den lengste på over 5 kilometer under vann! Over øya Hitra og så til Frøya.

Hva med den spesielle øyfølelsen, har vi kjent den? Hm 🤔, ikke foreløpig. Sistranda er en by med alle elementer som tar bort den, men kanskje kjenner vi det senere i dag, på øyarundtur.

Har du sett dramaserien "Milliardærøya? Ikke vi heller, før i går kveld på hotellrommet. Serien er spilt inn her på øya, "tett på sanheten", den lukrative lakseoppdrettsnæring.

Arvingen til den mest lukrative av dem, SalMar, frekventerer andre på samme lønnstrinn 😯. Her et eksempel sakset fra Nidaros blad.

Godt vi har med dress og bunad i fall vi blir invitert hjem😉.

I resepsjonen blir vi fortalt at ja, de tjener uhorvelig masse penger, SalMar, men de gir mye til lokalsamfunnet. Ta en titt på idrettshallen for eksempel, sier hun, den har de gitt penger til.

Hun, smilende, vakker og halvt Frøyværing, flyttet hit i 2004. Hun sier det har endret seg kolossalt på 20 år. "Ungan i dag får alt og er bortskjemte", sier hun med et smil.

Vi setter hotellveska i bilen, Jan-Erik har noen ærend på senteret og jeg går på jakt etter gammelskolen. Vet du hvor jeg finner den?

Midt i den nye skolegården! Koselig og en fin og kanskje nødvendig påminnelse om andre tider på øya.

Skolens motto? Møter meg i inngangspartiet:

Kommunens:

Kraft og mangfold.

Vi tar en bysightseeing. Ser kommunehuset, den omtalte idrettshallen, kultur- og kompetansesenter og en av de mange nye boligene👌.

Nede ved stranda finner vi noen bevarte båthus og bedrifter rettet mot havbruksnæringen.

Frøya, fra gammalnorsk, betyr den fremste øya. Kommunen med 5300 innbyggere består I tillegg av bebodde øyer, som Sula og Mausundvær og fraflytta, som Kya.

Dette er vår planlagte øytur i dag:

8 mil, en pen dagstur🤗.

Vi legger ut på den smale vei mot Uttian.

Finner en enda smalere vei vi 🤗, men kommer til stengt grind. Et tydelig bevis på hard vind, vi ser mange av dem. På ryggen til mor, et trygt sted i blæsten.

På Uttian ser vi full fart på kaia. Litt blomster og litt sau trives på den værharde øya med lite vegetasjon.

Etter at brua ble bygd i 1974, stoppet fraflytting og i dag bor det 150 her.

Den gode øyfølelsen sniker seg på ettersom vi sniker oss innover øya mot Titran.

Ute på Nordskaget blir det en stopp.

I all verden tenker vi, hva er dette? Vi kjører Industriveien til ende og finner SalMar, hovedkontor og produksjon.

Et digert anlegg. Tilsynelatende nye administrasjonslokaler og flotte produksjonsbygg.

Vi forstår litt av produksjonsstørrelse når vi teller til over 40 kjølecontainere og ca 20 trekkvogner parkert og klare for uttransport. Alle registrert i Litauen.

750 ansatte er det ved anlegget og SalMar er verdens nest største lakseoppdretter som startet opp i 1991. Børsverdien i dag? 53 milliarder kroner.

Ikke rart han Gustav senior tok seg råd til dette huset. Ikke langt fra SalMar og nær stedet han vokste opp og drev gårdsbruk, butikk til det tok av etter et oppkjøp av et konkursbo med laksekonsesjon og foredlingsanlegg.

Bildet fra Laks.no.

Velbekomme, sier vi, og er takknemlige for 100 m² helgevask og ikke 1750.

Tilbake til den gode øyfølelsen.

Vi kjører i et helt spesielt landskap.

Så langt vi ser; ei brun, stenete lynghei uten trær. Bare ei enslig furu og løvetann i veikanten.

Men ikke øde, her bor folk i velstelte hus med hager. Gjerne bygd på utsiktstoppen. Vi skjønner godt at de vil se havet, men der fins ikke ly for vinden 😱. Vinden, ja, den er her og Frøyasveisen med😉.
Ved Daløya er det små grønne plener og fine strender i vika. Søppelkassene er forsvarlig forankret!

Lengst vest på øya kommer vi til fiskeværet Titran og møtes av forskjellig byggestil😉.

Her har det vært fiskevær i flere hundre år. Med god havn og tilgang rett i matfatet har Titran til tider huset flere hundre fiskere og båtene deres. Hermetikkfabrikk var her fra 1935 til 2001. Norges første vindkraftverk ligger på denne delen av Frøya og et landbasert oppdrettsanlegg gir arbeidsplasser til de ca 100 som bor her. Vi tror mange av de fine, små hvite husene brukes som fritidsboliger. Velstelte, men stille.

Hvem vil ikke nyte ferien her?

Før vi drar fra Titran kjører vi oppom kirka og ser det store minnesmerket over 140 fiskere som mistet livet på havet 14. oktober 1899. Gode fangstmuligheter og god sildepris gjorde at de rodde ut. Varslet om en storm hadde ikke nådd Titran og alle omkom på havet.

Øyfølelsen har satt seg godt nå og sultne er vi. På returen stopper vi på kolonialbutikken på Nordskag. Vi handler lunsj og blir stående i kassekø. Alle 5 foran oss snakker utenlandsk.

Blid dame i kassa og vi lurer på om det blåser her bestandig og hun svarer, "Ja og hvis det ikke blåser, regner det!"

Hun forteller at det jobber folk fra Frankrike, Spania, Sverige, Polen og Litauen på SalMar. Noen av dem har etablert seg med hus og familie, mens andre reiser hjem etterhvert. Hun er glad for SalMar, uten dem, ingen butikk. Vi ønsker henne god sommer, når den kommer.

Ssb forteller fakta.