Dag 19. Flatanger kommune. Namdalen. Trøndelag fylke.

Vi fortsetter vår reise, Åge gjør "Mi reise" for siste gang.

En mild rocker som ser ut over Namsos siste dagen. En sint rocker som i sin siste plateutgivelse gir uttrykk for nettopp sinne over all vold og krig. Rockegutta er jevngamle, den ene gjør sin siste turné, den andre har fortsatt noen turnéer igjen 😉.

Slukke, lukke, låse. Vi må reise fra Kjærlighetsstien. Har du lyst på "Hjemme hos"?

Delikat, rent og innbydende! Funksjonelt og med nydelige detaljer👌. Her har vi hatt det skikkelig digg!

Sissel, vår superhost, som det heter på airbnb språket,

tok i mot oss for 14 dager siden. Så hyggelig velkomst, fra ei blid og oppegående dame. Med godteri og snacks i boller og fat, ble vi helfrelst🤗. Sissel ga oss tips til ute- og inneliv i Namsos som vi har benyttet oss av. Tusen takk 🙏.

Vi legger ut på dagens etappe og sjåfør, Sjåfør og copilot er klar 🚗.

Til kommunesentret i Flatanger er det ikke så lange turen og vi skal kjøre halve strekka på kjente veier i Namsos kommune.

Vi hører på Jan-Erik sin spilleliste og forsøker oss på Aftenposten quiz igjen. Det går så himla dårlig i dag at vi raskt snakker om noe annet. Tømmer er trygt 😉. Vi tar en reprise på norsk tømmer- historie og tenker på hvordan verden på 1800 tallet påvirket landet vårt akkurat som den gjør i dag. Norge var storleverandør av tømmer til det europeiske markedet. I Europa var skogene tømt. I Norge hadde vi tømmer nok og seilskutene fraktet det trygt ut i verden. Napolionskrigen satte en bråstopp med engelsk handelsblokade, et kjent tema i dag? Redningen for "skogbruksbransjen", var ny tid i Norge og eget behov for bygningsmaterialer! Moralen er, konkluderer vi, vi må spise laksen vår sjøl👍.

Turen går mot kysten hvor fjordarmer skjærer seg inn mellom fjellene, og der grana klamrer seg fast så høyt den tør.

Så er vi i dagens kommune.

Vi tar en titt gjennom buskaset og ser Lauvsnes, kommunesentret i Flatanger.

1100 flatangringer bor i kommunen, vi er så spent på om vi treffer noen av dem! Her i Lauvsnes bor 500.

Selv om vi har gråvær er det nesten 10 varmegrader🤗 og alt er bare lækkert!

I Nærøysund tok vi en sjans, valgte oss et vilkårlig sted å besøke i tillegg til byene. I dag ber vi om hjelp og går rett til kommunehuset. På servicesenteret legger vi fram ærendet og blir sendt til folk som kjenner bygda best.

Vi blir tatt i mot og har vel ikke vært i bedre Turistinformasjonen før😉. Det ene kartet større enn det andre blir hentet frem. Det pekes, fortelles og anbefales. Den ene anbefaler sitt bosted, den andre sitt, så klart! Den "andre" har bodd i Sørkedalen til for 11 år siden. Da traff hun igjen barndomskjæresten som bor her, og snipp, snapp snute....den kjærligheten du❤️.

Den "andre" forteller at Flatanger betyr grunt vann, men stormene her på Trøndelagskysten merker de godt likevel.

Vi tar anbefalinger fra begge og gleder oss til første destinasjon. Kommunehuset trenger oppussing, men utsikten er den beste.

Vi tillater oss å spørre om de grelle fargene på husene på brygga, om det er Flatanger farger? Nei, for all del, svarer de samstemt. Det er tyskere og tsjekkere som driver fisketurisme og som kjøper opp attraktive bygninger. Ikke akkurat begeistret for fargevalget, men kommunen mangler hjemmel for forbud. Håper det gir penger i kommunekassa ihvertfall! Det skal jo besørges skoler, helse-og aktivitetstilbud. Vi takker for hyggelig prat og tips og ønsker god sommer. Den kommer søndag, svarer de😉.

Vi kjører mot den gamle kirka på Løvøy.

Her som i alle kystkommuner i Trøndelag drives fortsatt jordbruk. Vi ser at sauen trives og det blir godt med for her.

Kirka ligger så fint, speiler seg i sjøen. Et lite hus minner om gamle dager og vi ser den gamle veien som fører ned til havet ut mot øyene.

At kirka ble bygd her ute var med tanke på alle øyboerne før i tiden. Da kunne de ro inn til kirkegang. I dag er det få øyboere igjen der til havs.

Et godt sted for matpakke ute på Løvøy.

Vi kjører mot neste anbefaling, Vik og Kvaløysæter.

"Kjør så langt dere kommer, kanskje møter dere noe spennende".

Vi kjører i nok et slående vakkert landskap, hvor både bonden og hytteeieren holder til.

Vi ser at både Movie og Salmar er etablert med fiskeoppdrett i kommunen, som de er overalt ved kysten. Vi synes det er hyggelig å høre at et lokalt oppdrettsanlegg gjør det så bra🤗. En 40 år gammel bedrift og første daglig leder var ei dame! I dag er det 80 ansatte i Bjørøya as. Vi fortsetter forbi det som er sivilisasjon og kjører så langt vi kommer.

Ved en sliten låve er det stopp.

Vi føler at vi har tråkket rett inn i privaten og vi kjører over gårdsplassen for å snu. Jeg ser ei dame som sitter i inngangspartiet og tar seg en røyk, går ut jeg for å be om unnskyldning.

Denne dama trenger ingen unnskyldning! Velkommen til gards, sier hun på svensk. Vi får hele historien👌. En ihuga hobbyfisker til mann som hadde hørt om godt fiske i Flatanger i Norge. De tok turen fra Jemtland, fikk fisk, fikk jobb, fikk leie hus og nå har de bodd her i 7 år.

Hun er opptatt av krigshistorien, som de aldri hørte om i skolen i Sverige. Vi kan fortelle om svenskehjelpa og at vi symbolskåler for og med våre svenske venner julaften.

Vi blir invitert på kaffe og skulle så gjerne takket ja, for dette er et fyrverkeri! Vi ber om tilgodelapp og ønsker alt godt med alt frivilligarbeid de jobber med. Ja, de er to: Toivi og Lennart.

Natur, kultur og folk? Ja, vellykket dag vil vi si, i en kommune vi ikke visste fantes.