Dag. 13. Rockebyen Namsos. Namsos kommune. Namdalen. Trøndelag fylke.

Støv på hjernen? 

Langt derifra, men jakten på hybelkaninene er i gang. Sola stikker så vidt gjennom skydekket  så tepper og sengetøy får kjenne vårluft!

Jegeren slår til og snart er det bare vi to som bor her igjen 😉.

Nå kan vi gå på bytur. I dag vil vi se etter all form for kultur i byen!

20 minutters spasertur, i ullstoff under og vindstoff over. +6° på det varmeste er det spådd for dagen og 10 ms i vindkasta😯.

Nå har vi bodd i byen i over en uke, prøvd å bli kjent med og forstå byen. Vi hadde vel noen forhåpninger til Rock City, lyden av Namsos; trønderrock på hvert et gatehjørne. 

Vi har hørt russebuss og flydur fra Namsos flyplass, men ikke trønderrocken, nei😪.

Sissel, husverten, fortalte at "alt var bedre før". Da hun vokste opp var det Trønderrock og dans på offentlige tilstelninger, det fins ikke lenger. Vi leser, igjen i Na, hele historien om Rock City, fra ideen i 2003: "Landets beste rockprosjekt", med ildsjeler og lidenskapelige trønderrockfolk som ville vise hele verden historien om trønderrocken. I tillegg var drømmen å skape et senter for rockemusikere og tilrettelegge for rekruttering. Det har vært en berg og dalbane. Det har vært statlig og kommunal investering i prosjektet og samarbeid med Nord universitetet. Daglig ledere og styre har kommet og gått, det er merkelig å lese og litt trist. 

Vi er spent på om vi finner noe positivt i dag🙏.

Naturlig nok, går vi rett til kulturhuset og kunstmuseet. Biblioteket ligger her, det er åpent, butikken i kunstmuseet er åpen, men galleriet er avstengt. Vi blir fortalt at ny utstilling skal monteres og derfor stengt. Hun ser nok vår skuffelse og sier vi kan få gå inn i galleri:

Vi takker og gjør oss kjent med odelsgutten fra Overhalla som heller ville bli fiolinist enn bonde. Rian, 1891 - 1981 ble maler.

Dette er utstillingen det klargjøres for, spennende. 

Gatekunst gjør seg gjeldende i byen:

Åge, byens store sønn, dukker opp i forskjellig format og på forskjellige steder.

På kjøpesenteret reklamerer de for Namsos festivalen i slutten av mai. Noen trønderrockere der da.

Det er shitkaldt, men vi trekker hetta over hodet, krummer ryggen og går strandpromenaden. Der finner vi minnesmerket etter 22. juli.

Selv om vi fryser klarer vi å beundre den fine strandpromenaden, gamle og nye bygg og måkene som sørger for ny generasjon😉.

Vi snur ryggen til fjorden og det åpenbarer seg:

Ikke bare rockehotellet vi besøkte forleden, men altså Rock City museet 👌.

Vi runder hjørnet på bygget og håper på åpent rockemuseum. 

Kinoen, som holder til i samme bygg, er åpen, men gitteret er nede til trønderrockens verden😪. Vi spør nå likevel kinovakten om åpningstider og han forteller at det er stengt helt til sommeren. Nok en namsosing som ser skuffelse i våre fjes. Så sier han: kom igjen om en time, da er kinoforestillingen igang og jeg kan ta dere med inn. Vi takker ❤️lig og i ekstase sprenger vi alle grenser, løper og kjøper.

Timen går fort og vi er tilbake i Rock City for eksklusiv omvisning! Gitteret går opp🥁.

og Finn tar oss med inn i trønderrock historien.
Fra Sagbruksbyen til Albert Hall. 

Alle fedrene til rockegutta jobbet på saga, gutta også i ferien. Sykkel var transportmiddelet og utstillingen åpner med dette vidunderlige "tablået".
Finn har selv spilt i gutteband og fulgt sine store idealer nært. Museet betyr mye for han og likesinnede og han byr på hele historien til oss som viser sånn interesse! Vi føres rett inn på E 6😉.

Via gull/sølv og platinaplater

til gutterommet på 70 tallet og et typisk backstage rom for rockegutta. 

Hans Rotmo har sin plass her, han som førstemann som brukte trønderdialekta i visene sine.

Vi ser scena på Mallingsmoen samfunnshus, Namskogan, trønderrockens arnested! 

Til Åge sitt Verdensrom og skrivestue som ble flyttet hit fra hjemmet hans i Trondheim. 

Finn forteller oss om oppveksten til Åge og gutta, om garasjeband og storhetstid. At Rock City ikke ble helt som de hadde ønsket seg, men å formidle historien til skoleungdom og sånne som oss, gir mening. I dag er det kulturskolen som fostrer Namsos sine musikere. Gutta i DDE bor i byen og bidrar aktivt til musikklivet her, men Finn savner garasjeband! Vi enes om at Prudence er det ekte trønderrockbandet, takker så mye for "rocketuren", før Finn må løpe til kinopublikummet sitt.

Vi blir både slitne og tørste av sånn spennende tur og tenker at det er på tide å oppleve byens pubkultur. 

Vi finner Onkel Oscar med hyggelig engelsk pubinteriør.

Koselig kelner, fra Enebakk, som anbefaler en Dahl og vi hygger oss i godt "kulturlandskap" før vi skynder oss hjem i snø- og haglbyger 😱. 

Vel hjemme konkluderer vi med at Namsos er rik på kultur men at det er "alt til sin tid", nå er det nok kulturskolen sin tur. 

Vi finner Prudence på YouTube og lytter til Tomorrow may be vanished.

Kveldens trønderskrøne. 

Dagens dør. Onkel Oscar. Namsos by. Namsos kommune. Trøndelag fylke. Natta. Hørs i morgen.