Dag 12. Namsskogan og Høylandet kommuner. Namdalen. Trøndelag.

Pensjonistlivets gleder? Blant annet; god tid, kaffe og Blåsjøkrus på senga. Selv om vi har to kommuner på tapetet, koser vi oss med kaffen og snakker om det vi fikk være med på i går. Nok en av pensjonistlivets og dette prosjektets gleder; vi opplever ting vi ikke ville gjort som yrkesaktive, ei heller hjemme😉. Her oppsøker vi alt for å bli kjent med Natur, Kultur og Folk!

Lukta fra kaffekoppen minner oss om Ullvaren og stemningen der i går. Tenker på folket vi så der, trønderdialektene vi hørte. Talene, fra Rødt sitt hovedbudskap, til Sv og Arbeiderpartiets. Alle var vi Kamerater!

Oi, det er oppholdsvær 🤗, vi spiser en rask frokost, gjør morgengymnastikk, får på oss turtøy og kjører til en parkeringsplass der vi kan gå ut i Bymarka. Tar retning Skisenteret, 4,5 km en vei. Flott turvei/lysløype og vi ser at demonstrasjonene fortsetter i dag og.

Det gjør så godt å strekke ut, kjenne lukta fra skogen og høre svarttrosten. Alt regnværet i det siste har gjort skogbunnen våt, så selv om Bymarkas venner har laget flotte stier, holder vi oss til den gruslagte løypa.

Bymarkas venner sørger for aktiviteter underveis. Andre morsomheter finner vi på sjøl😉.

En helt nydelig tur får vi.

Regnværet følger oss på returen, så den fine rasteplassen får vi bruke neste gang.

Våte, men såre fornøyde etter nesten 8 km med- og motbakker, kan vi slenge oss ned i go'stolen.

Men, tenker du, skal ikke dere ut å kjøre, besøke to kommuner i dag? Må bli natta før dere er hjemme igjen?

Ja, dette er dagens rute:

men den tok vi forrige dagen samtidig med Røyrvik kommune 🤗.
Så vi fortsetter fra go'stolen og forteller deg om hva vi fant😉.

Namsskogan.

Namsskogan kommune ligger øverst i Namdalen og grenser mot Nordland fylke i nord. Du har sikkert kjørt gjennom Nordlandsporten? Med fjell på begge sider av dalen befinner vel 800 innbyggere seg. De har et kommunevåpen det står respekt av:

og folk som liker villmarka, tar ferien sin her👍. Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen, så bortgjemt er de ikke her på "Toppen av Namdalen", som er kommunens slagord.

Vi kjører av E6 vi, for å se om vi finner noe spennende inne i "villmarka". Kanskje en elg, bjørn eller noe annet vilt.

Veien svinger seg oppover og øde er det. Bare skiltet som bekrefter at vi er på rett vei.

Vi kjører forbi noen hus, men øde er det rundt dem også. På kartet ser vi at vi er ved Tunnsjøen og nær Skorovatn der det var gruvedrift fra 1952 til 1984.

Vi kjører forbi et svært

kraftverk og veien er nyasfaltert!

Rundt en sving oppdager vi noe helt vilt. Midt inne i ødemarken:

Hva i alle verden er dette? Bak piggtrådgjerder, aner vi flere lave bygg hvor det går svære vifter inni.

Heldigvis treffer vi en hyggelig og blid kar utenfor gjerdet. Han forteller at her lages Bitcoin 🤪. Bitcoingruve! Han er en form for vaktmester, bodd i Norge noen år, og det er to andre ansatte. Firmaet er amerikansk og litt mystisk er det🤔. Vi ønsker fortsatt god dag

og setter igang det store googlesøket.

Vi fortsetter å søke etter informasjon om "produksjon" av Bitcoin. Vanskelig stoff altså, til og med datasystemutvikleren ved min side synes det er vanskelig å sette seg helt inn i. En ting er at valutaen går kun mellom kjøper og selger, uten 3. mann (bank f.eks.) men produksjonen trenger ihvertfall masse strøm, konkluderer vi og derfor investerer amerikaneren her i Namsskogan i Norge. Det var lettere å forstå gruvedrift i gamle dager!

Vi må fortsette på den smale vei tilbake til E6, med noe helt "vilt" i bagasjen 🤭.

Vi nærmer oss kommunesentret og nybygg av skole, noe gårdsdrift fins, men mange pendler til nabokommuner for jobb. En stund til det blir vår og grønt i bygda.

I Namsskogan sentrum går vi på jakt! Etter han Gammel Erik og her skal han finnes.

Der finner vi bare:

Vi går på Coop! Der får vi kjøpt osten, og synes vi fortjener pause i den artige kafeen i samme bygg. Ved nabobordet er det trilletreff, tre babyer med mammaer, det gror! Saniteten holder lotteri i inngangspartiet og der har også "gamlekara" treff.

Vi leser velkomstbrev fra ordføreren og studerer nye og litt eldre bygg,

før vi kjører langs gode, gamle Namsen mot kommunens store turistattraksjon og stolthet.

Namsskogan familiepark.

Parken er jo ikke åpnet for sesongen og ikke ser vi folk, unntatt han som passer ulv og bjørn bak høye gjerder🤣.

I 1989 åpnet dyre- og fornøyelsesparken her i Trones. På det meste har over 50 000 besøkende vært her i løpet av ett år. Ulv, bjørn, rev og jerv og all verdens rovpattedyr lever i familieparken.

Vi søker hjemmesiden for åpningstider:

Hva betyr dette. Vi gjør noen søk, igjen og finner i NRK.

Så da er det bare å ta med seg barn og barnebarn til Namsskogan der 95% er medlem i den norske kirke. I samme kommune foreslo ordføreren i 2003 å lage en Tv-lov for innbyggerne. Han syntes de satt for mye foran skjermen 🤣. Det ble visst litt oppstyr.

Nå skal vi

"Fly så høyt du vil med begge beina på jorda".

Det kan vi gjøre i

Høylandet.

Artig slagord, hva mener de med det tro🤔. Vi prøver å finne ut av det!

En vakker tur til jord- og skogbruksbygda Høylandet. Navnet kommer fra norrønt Heylond: "Land hvor det vokser høy"!

Sjølsagt ser vi til ordføreren og hans hus. Vi synes vel utsikten er bedre enn huset😉.

Elv? Så klart, her heter den Nordåa og renner stille bredvid.

I Høylandet har det bodd folk fra steinalderen, men på 1950 tallet da Høylandet var utskipningshavn for kobbermalm fra Skorovas gruver, økte innbyggertallet skikkelig. Som du vet, det ble slutt på gruvedriften i Skorovas og dermed slutt på utskiping fra Høylandet i 1976. I dag bor det 1216 hållinger i kommunen og halvparten av dem stemmer på senterpartiet, slik som i mange andre kommuner i dette området.

Er det dette, kommunevåpnet, de tenkte på da de bestemte slagordet?

Svanen er fin, men flyr vel ikke med begge bena på jorda. Her må ligge noe symbolikk👍.

Vi snuser rundt i bygda. Finner Namdal Rehabilitering!

Her ser du hva de vil få til og hvor de holder til.

I Høylandet flyr de høyt med glimt i øyet! Lover bra. Vi tror vi nærmer oss bygdas kjerne. Like ved:

Hurra! Norsk Revyfestival, Norsk Revyfaglig senter og festivalkontor! Her tenker vi det flys høyt samtidig som bena må være trygt plassert på bakken!

Jan-Erik sjekker nyheter mens jeg banker på festivalkontordøra😯. Dæven...

makan til mottakelse. Jeg kjenner på energien og letter nesten.

Sjølveste lederen, Dagrun Gunnarson, tar i mot! Født og oppvokst på Kløfta, så 30 år på Vestlandet, før hun har landet her for to år siden. Dagrun med statsvitenskap og 45 studiepoeng Revy, er et fyrverkeri!

Hun forteller at hun jobber for to forskjellige stiftelser, Norsk Revyfestival og Norsk Revyfaglig senter. Her ser du hva dama må levere på:

Det hele startet i et juleselskap. De blideste gutta på bildet fikk ideen i 1987, og siden har det pågått anna hvert år👍. Sirkusteltet er fullt. Dagrun holder godt på en av våre gamle revystjerners glamantrekk!

Det topper seg i huset opp mot revyfestivalen, likevel tar hun seg tid til meg, innimellom telefoner og gjøremål.

Et festivalhus fylt av sprelske minner som er sprelskt utstilt!

Hun viser meg noen av vinnerne fra NM i revy:

og viser meg hvor frivilligtrøyene er. Nesten 500 frivillige bidrar fra bygda, du husker hvor mange innbyggere det er her???

Forsyn deg med trøye, sier Dagrun og kom tilbake i juli! Kanskje det?

Lykke til og takk, sier jeg og løper til bilen for å fortelle Jan-Erik at jeg skjønner kommunens slagord🤗.

Vi flyr høyt gjennom det vakre kulturlandskapet i bygda

og lander først på begge beina med ei brødskive med Gammel Erik.

Nå er det flo sjø, jeg må ut av go'stolen.

En dråpe i vann eller Dråpen på land? Ja, takk, begge deler. Jan-Erik vil på Coop og handle middag, det får han lov til mens jeg tar "helgevask" sammen med sju andre friske namsosinger💪.