Dag 11. 1. mai i Namsos by. Namsos kommune. Namdalen. Trøndelag fylke.
Offentlig flaggdag og fridag! Vi slipper ikke unna morgentrim av den grunn. Vi har lovet hverandre, denne turen også, at trene det må vi🤸♂️ for godt Pensjonistliv at leve.
1. mai arrangementet i byen starter ikke før ut på ettermiddagen. Hverken Jan-Erik eller jeg har 1. mai tradisjoner fra oppveksten. Hos oss demonstrerte vi med å plukke stein på jordet🤔.
I dag synes vi det er rimelig at vi feirer. Vi lever av pensjon som ikke bare staten skal ha æren for, men også fagforeninga💪. Da blir det
Tradisjonsbakst fra Trøndelag!
Bakern er klar og jeg gjør innledende øvelse:
Jeg er velsignet med en raus mann
Etter en liten moderering og dropping av krumming🤪, blir det deilige, store og flotte Blåsjøkrus fra Lierne, med opprinnelse rett over grensa i Sverige, derav navnet. Vi kaller det vel havreflarn? Maxivarianten🤣.
Kakeboksen fra Anne Marie er igjen fylt med fristelser👌.
Med regntøy og paraply er vi beredt på det meste og tar oss god tid. Vi må finne Folkets hus, der skal toget starte.
Vi fant en artikkel i Namdalsavia, fin avis altså, om huset. Historielaget har gravd dypt og forteller om planene, finansiering og til slutt byggingen. Artikkelen forteller også om bekymring for vedlikehold eller rettere sagt, mangel på. Kommunen vil visst rive....eller blir det fredet?
Vi minnes også om, i samme avis, at det fortsatt er saker å kjempe for. Fra historielaget låner vi bilde fra 1936. Spennende om oppmøtet er like stort i dag. Fra snarveien ser vi mot sentrum og folk flagger.
Gamle folk liker å ha god tid, vi får tid til å se nærmere på den fine skulpturen ved kulturskolen, Namsos kommunevåpen elgen og "skulpturparken". Fint, selv i regnværet.
Vi går forbi samfunnshuset og ser behovet, ja. Ordføreren er bedre vedlikeholdt 😉 og en funkisperle som hadde fortjent bedre.
Vi går videre for å finne Ullvaren kafé, her skal folk samles og taler holdes. Perfekt sted på denne dag. Ullvarefabrikken i Namsos; her er kjempet ja.
Nok en artikkel i Na, den forteller at det fortsatt strikkes med garn fra fabrikken 42 år etter nedleggelse.
Namdalen Ullvarefabrikk ble startet i 1913 i sagbruksbyen Namsos. Fabrikken har hatt ups and downs, men på høyden var det nesten 80 ansatte. Det ble produsert garn, tepper og stoff til herrekonfeksjon. Da det ble tøffe tider for Ullvaren på -80 tallet, firet de ansatte på lønnskrav for å redde fabrikken. Det var ikke nok for å redde arbeidsplassen. I 1982 var det slutt.
I dag er det kafé i de gamle lokalene, riktig artige, og hva er mer naturlig enn at 1. mai feres her?
Vi har fortsatt god tid, Ullvaren har ikke åpnet, så vi går til hotellet. Scandic Rock City🎸.
Vi minnes på at vi er i Trønderrock hovedstaden for hele hotellet bærer preg. Vi koser oss med en Dahls og utsikten til brygga.
Vi hører korpsmusikk og løper til Ullvaren for å ta i mot toget.
Korpsmusikk gjør oss alltid rørt og vi står rett!
Lokalet fylles og kaffe og kake serveres👌. Det blir taler og musikalsk innslag. Vi lytter og gjør oss noen betraktninger i etterkant. Noe vi helt sikkert kan samles om alle mann:
Samhold og fred!
En første gang er aldri for sent🤭.
Håper du har hatt fin 1. mai, om du har plukket stein, gått i tog eller bare tatt en fridag.
Namsenfjorden ligger stille, måka står stille og blomstene gror i parken. Vi går hjem under paraplyen.
Flink baker også. Takk for idag. Sov godt. 😴🚙
ReplyDelete🥰
ReplyDeleteGodt å slippe steinplukking. Fin dag
ReplyDelete