Dag 2. Røros kommune. Gauldalen. Trøndelag fylke.

Takk for alle hilsner her på "Pensjonistliv" og ønsker om god tur. Det setter vi pris på!

Røros kommune sitt våpen viser identitet: bergjern, meisel og symbolet for kobber (og Venus). Opprinnelig kobberverkets logo. Den vakre og sjeldne sibirstjerna er kommuneblomst.

Kommunens motto er intet ringere enn: "Pulsen i fjellet" og vi blir påmint "Pulsen til pensjonisten" 😱. Når vi finner ut at Petter Møller er født i Røros, pirker det ekstra i samvittigheten og når termometeret i tillegg viser "såmmårver", har vi ingen unnskyldning.

I dag vil vi se mer av kommunen, området rundt Bergstaden, og dette er foreløpig kjøreplan:

De fleste av kommunens 5600 innbyggere bor i kommunesentret Røros, men resten skal befinne seg blant annet i Brekken og Glomås. 

Tror sjåføren straks er klar, så nå kjør vi 🚗👍.

At Røros er en fjellkommune, ser vi snart. Fortsatt vinter med snø langs vegen og is på vannene. Djupsjøen så vintervakker med dansende trane på❤️. 

 Vi kjører gjennom Hitterdalen med spredt bebyggelse av små gårdsbruk og hytter.

Snart ser vi Stensaas Reinsdyrslakteri og da blir det stopp!

Vi finner et fint utsalg med trivelig selger som ivrig forteller historien om 4 generasjoner slaktere og om varer vi kan få kjøpt!

Hun forteller at de alltid har hatt godt samarbeid med reinsamene som leverer til slakting her. Slaktingen foregår mellom september og mars og da er det på det meste 30 ansatte ved slakteriet. Vi leser også om premiert rakfisk og om sponsing av langrennsløper fra regionen🏅.

Vi reiser lykkelige videre med reinpølse i baksetet (ved siden av deg😉).

Vakker sikt mot Aursunden, som vi skal kjøre rundt. Det er for tidlig med våronn, men heldigvis er det bar veg. 

I Brekken, som ligger 700 moh, har de flyplass, skole og barnehage til sine innbyggere, i tillegg til fotballbane! Vi tror de er ivrige etter å komme igang😉.

Vi ser så mange fine bygg, artige våningshus med Trønderlook, løer og små steinhus❤️. Bjørka står fortsatt hvit i snøen og venter på sol og knoppskyting.

Glåmos 

Glåma/Glomma med sitt utspring i Aursunden. Alltid like fasinerende å ha denne elva som følge.

I Glomås finner vi kirka

Den vakre fredede stasjonsbygningen

og.....huset til kusine Anne Marie og hennes mann, Henry 🤗.

Så fint beliggende med utsikt over dalen, hus med plass til mange og fotballbane snart klar for store sønner og barnebarn som kommer på besøk. 

Anne Marie, fra Vestre Gran, og Henry fra Glomås har jobbet i skolen i hele sitt yrkesaktive liv. Som pensjonister, fortsatt engasjerte, og vi leser i lokalavisen om glødende engasjement for bevaring av grendeskole og leirskole. Vi heier på dere! Pensjonistliv på Glomås? Trolig aktivt, for de er ikke hjemme i dag. De er på hytta for å få med seg siste skituren denne vinteren! Velkomst får vi likevel, tusen takk,😘. Den skal vi kose oss med 👌. Hadde vært så artig å hilse på, men da har vi det tilgode😉.

Vi kjører til Ratvolden ved Ruglsjøen, kanskje det er noen hjemme der?

"Jeg har sittet mellom ruinene på Forum Romanum og ønsket meg heim til eldhuset nord ved Ruglsjøen"

Journalisten, politikern og ikke minst forfatteren Johan Falkberget, kom tilbake hit til Glomås i 1922, bygde opp stedet og bodde her til sin død i 1967.

Falkberget jobbet sjøl i gruvene fra han var 7 til 27 år og gruvemiljøet står sentralt i forfatterskapet hans. "Den fjerde nattevakt", f.eks. Og hva med filmen om An-Magritt  fra Nattens brød? 

Bilder fra filmen fyker gjennom hodet.

Vi må tilbake til Bergstaden for mere gruvehistorie!

Vi takker for oss, men ingen hjemme her eller 🤣.

20 minutter senere parkerer vi ved hotellet og tar fatt på Lorentz Lossiusgata langs elva mot slagghaugene. Vi ser "avishuset" Fjeldljom på andre siden og spennende gårdsrom. 

Det er ikke lett å gå direkte til målet, museet i Smeltehytta. Smug og kunst avsporer! 

300 år med gruvedrift skaper slagghauger. Av kobbermalmen som kom fra gruvene var det bare 4 - 6 prosent kobber, resten gikk altså til slagghaugen.

Vi går på museumsbesøk for å få resten av historien rundt Bergstaden og kobbergruvene.

Allerede ved billettering får vi masse historie av en særdeles oppegående og kunnskapsrik rørosing🤗. Et spennende museum med gruvehistorie fra A til Å vist i miniatyrscener,

men også i en fin kortfilm. 

Vi repeterer:

Kobbermalm ble funnet i Rørosområdet og Røros kobberverk regner sin oppstart fra 1644. Verket startet opp som et privat selskap, hvor velholdne Trondheimere satte inn penger. I 1646 ga  Christian IV kobberverket enerett på mineraler, skog og vann innenfor et svært område her. Bønder ble pålagt salg av produktene sine til verket og å transportere malm til smelting, mot en liten betaling. Barn ble satt i arbeid med å vaske malm. Behovet for arbeidsfolk økte. Folk kom fra hele landet, fikk bygge hus i Bergstaden med husdyrhold i gårdsrommet og en jordteig i nærheten for å dyrke mat. Dette var med på å gi  Bergstaden særegenheten. Røros fikk sin dialekt, ei blanding av språk, tysk og svensk, og dialekter fra hele landet.

Gruvene ble regnet som de rikeste i Europa, men i 1977 var det slutt, 333 års drift var over da kostnader steg og kobberprisen sank. Ei historie med stor rikdom, stor fattigdom og hardt arbeid er fortalt. Hjørnestensbedriften er borte, men med treindustri, møbelindustri og turistnæring gror det fortsatt godt i denne kommunen. Vi har ikke møtt mange rørosinger, men de vi har snakket med har vært så hyggelige.

Nok en opplevelsesrik dag i Røros. Hva tror du vi trenger nå? Helt riktig. Spa🤸‍♂️🛀.

En time med "vannterapi" gjør godt. Nå er vi klar for:

Kveldens trønderskrøne. 

Dagens dør. Svenskveien. Røros kommune. Gauldalen. Trøndelag fylke. Natta. Hørs i morgen.