Dag 27. Asker kommune. Vestområdet. Akershus fylke.

Del 2 av Asker starter med frokost på det hyggelige Badehotellet. Vi sjekker ut og slår av en prat med den blide resepsjonisten. Vi påpeker at vi er eneste gjester til frokost og hun kan fortelle at det er hard jobbing for å trekke gjester i et stort og tøft marked i regionen. Dagens eiere tok over hotellet i 2021. Vi trøster med at de vil lykkes med så blide og flinke folk.

Vi kjører inn i tåkehavet på veien langs Grunnane.

Ser på bildene fra Holmsbu i går da vi kom i finværet. "Sørlandsbyen" i Hurum med hvitmalte koselige hus og en nærbutikk som har de ryddigste hyllene og blideste innehaver vi har sett.

Holmsbu var ladested med lasteplass for trelast. På slutten av 1800 tallet bodde så mange som 400 her, de fleste familiene levde av fiske i fjorden og resten var sjøfolk. Med dampskip og tilreisende fra byene kom badehotellet!  

Hvem kom i 1911? De såkalte Holmsbumalerne med Henrik Sørensen i spissen. Lyset og fjorden inspirerte. Holmsbu billedgalleri som har bildene utstilt, er dessverre stengt, ingen som tar seg av driften. Se det flotte galleriet bygget i stein fra området.

Det var store forekomster av kalkstein i denne delen av Akershus og den ble brutt ut i både Asker og Bærum før i tiden. Det var stor industri i mange hundre år. 
Mange av gårdene hadde egne kalkovner og de ble anlagt rett ved kalkbruddene slik at transporten ble kortest mulig. Dette var beinhardt kroppsarbeid, all kalkstein ble brutt ut med håndmakt. Mange, store som små, i bygda deltok i arbeidet. Det skulle sankes ved, brytes stein og til de store ovnene måtte kalken kjøres. På Slependen lå en svær kalkovn. Kalken ble brukt som bindemiddel ved bygging av bygninger. Kalkbrenning ga mange arbeidsplasser i Asker helt frem til Slependen kalkverk ble lagt ned i 1940. Sementen tok over som bindemiddel. I dag brukes kalken i landbruket og til å kalke innsjøer vel🤔.

Vi fortsetter i tåka langs østsiden av Drammensfjorden og ser dessverre fortsatt lite rundt oss, men kjører mot Hyggen, det må bli bra😉.

Hyggen, Spikkestad og Røyken ligger i området hvor det dyrkes grønnsakser. I tåkehavet aner vi at innhøsting pågår for fullt. 

Togforbindelse Oslo - Drammen er en realitet i 1872 og Røyken og Spikkestad stasjoner og tettsteder oppstår! 

I Spikkestad hadde de teglsteinsfabrikk og etterhvert kartongemballasje fabrikk. Sistnevnte eksisterer fortsatt, Elopak.

Røyken kan skryte av at Oslo kontrollsentral ligger her, det meste under jorda. Tenk a, luftrommet vårt overvåkes fra Røyken 🤗.

Vi søker tåketrøst i de høstfargene vi kan se, finner smaleste grusveien til Heggedal og koser oss med den. Ikke bare gråværet som påvirker oss....tross alt siste dagen på denne fylkesturen. 

Lett melankolsk stemning forsterkes ved at sjåføren spiller argentinsk tango musikk fra sin spilleliste❤️.

Heggedal, joda nå snakker vi god sentrumsutvikling, synes vi da. Til og med farget i høstpaletten👌. 

Gårdsrommet, med fontene. Det føles riktig og harmonisk.

En seniorghetto? Eldre damer iført treningsantrekk haster ut fra leiligheten sin og styrer rett til treningssenteret like ved. De er tilsynelatende fornøyde med livet, freshe og blide! Hvis det blir kjedelig med innetrening, kan de spasere her og nyte det vakre Gjellumsvannet.

Heggedal med ca seks tusen innbyggere kan være stolte av Heggedal torg, synes vi. Stolte kan de også være over industrihistorie!

Heggedal ullvarefabrikk, lenge en av Askers største arbeidsplasser. På 1930 tallet jobbet over 200 ansatte ved fabrikken, som ligger ved elva "Skithegga" 😅. I 1958 var eventyret over. Tandberg eiendom eier bygningen i dag og kunstfagskolen er leietaker. 

Kontraster forsterker opplevelser. Vi kjører mot Dikemark. 

Dikemark psykiatriske sykehus, åpnet i 1905. På det meste har det vært 800 pasienter ved sykehuset som har 30 bygninger. Vi har, heldigvis, ikke noe forhold til sykehuset og blir fullstendig overrumplet av den store bygningsmassen, forfallet, men likevel all skjønnheten i anlegget. I 2012 ble endel av bygningene fredet.

Hvis vi leser riktig er det forsatt sykehusavdelinger her under Ullevål sykehus. Noen av bygningene er utleid. De vi ser er ikke beboelige😪.

Sykehuset skal i sin helhet nedlegges, leser vi også. Blir det en spøkelsesby?

Vi rister uhyggen av oss og kjører til Askerbyen. Parkerer og går direkte på kafé. Tross alt siste rasteplass 🤗, vi fråtser😉.

Asker kommune med hele 98 tusen innbyggere har et areal,  etter sammenslåing, på 376 km². Stor altså og variert, det har vi sett i dag.

Askerbyen er også variert. Gode og mette gjør vi en liten byvandring.

Fort gjort å forelske seg i dette:

Koser oss med spennende arkitektur, og tenker på den som har mistet kosen sin.

Kulturhus, jazzclub og storbylook

og direkte tog fra Oslo, vi kommer tilbake! Jobbe i Asker? Engineering Valley, søk der!

Vi søker naturen igjen, finner bilen og kjører mot Semsvannet, askerbøringens natureldorado, har vi lest.

Her møter vi de gamle mannfolka, iført treningsantrekk og innbitt uttrykk! Semsvannet rundt? I denne tåka? God tur.

Oi, oi, oi for en kommune. Så stor, variert og vakker. Hva kan toppe dagen? Det må være et royalt innslag👌. Vi kjører mot Skaugum.

"Laffen" kjøpte eiendommen av Jarlsberg i 1929. Arnstein Arneberg tegnet ny hovedbygning i 1932, den vi alle kjenner som residens for kronprinsparet. Vi nærmer oss forsiktig, kjører Semsveien og tar inn Skaugum. Alle jogger i denne kommunen, men kan det være....

Vi kommer så langt, geværsoldaten er hyggelig og bestemt, 

vi kan kjøre videre på veien for å snu😅. Skulle gjerne sett mer av Arneberg bygningen, men dette er hva vi får før porten åpner seg for eskorte fra Skaugum, noen som har et ærend. 

Det er "no i alle gara". 

Vi takker Asker for alle opplevelser og reiser hjem til vår gar.

Litt som å stikke hull på ballongen når du innser at nå er det over, for denne gang. Bare hotellkoffert å pakke ut i kveld. Vi handlet middag på Meny i Asker og gleder oss til østers og krabbe, mens vi forsøker å tenke tilbake.

22 kommuner på 27 dager. 

4 områder i fylket, så flotte hver i sær og så forskjellige. 

Fylket sier om seg selv: 

Levende og ledende, vi mener også sammensatt og kontrastfylt. Fra Asakskogen i Nannestad, via Lørenskog til Bærum, et så spenstig fylke.

Vi har fulgt jernbanen, elver og Oslofjorden! Det har gitt oss ny kunnskap om livet her før og nå. 

Vi har forsøkt å ha et åpent blikk og sinn for å forstå og oppleve. Det tror vi at vi har  klart!

Vi har kjørt 300 mil på grusvei, smale asfalterte veier og på motorvei. 

Et "symbol" for fylket som har vært gjennomgående, løvtreet, tuntreet. 

Har kanskje sagt det før, men sier det igjen:

"Jeg vet at jeg får aldri se, et dikt så vakkert som et tre"

Vi har ikke hilst på alle 700 000 innbyggerne, men de vi har hilst på har gitt gode minner. Vi har bodd i hytte uten strøm og vann, i spahotell, microhus, airbnb, historisk hotell, hos søster og på egen hytte og hjemme. Det har vært fint. Hjemmebase = lavbudsjett og har vært behagelig, men vi er ikke helt inne i "bobla" da 😉. Skulle ha vasket vinduer, burde ha osv.

Vi er enig om at forarbeid og planlegging for turen har vært godt jobbet.

Håper du har fint morgennummer, for det har vi hatt! Hver morgen i 27 dager har vi våknet til et meldingspling og et morgennummer 🤣, altså sånne venner, sånn humor. Hver dag har vi startet med latter. Her deler vi noen av morgennumrene:

Akershus byr kanskje ikke på de spektakulære motivene som andre fylker, men vi har gledet oss stort over det fylket byr på.

Vi er fornøyd med teamwork denne gangen også. Hvis det bygger opp mot korte lunter i bilen, er jeg så glad for min medfødte tålmodighet 🤔.

Prosjektet skal evalueres i mørke høstkvelder og bidra til at vi gjør neste fylke enda bedre!

Nå skal bilen på verksted og vi takker Svarten for vel gjennomført ❤️.

Og du, skal takkes, så tålmodig i baksetet, så mange fine tilbakemeldinger og tips du gir.

Har du løst selen? For nå må du ut en stund.

Vi skåler for deg og vel gjennomført. Slurper østers og koser oss med "tentbjørn" 😅 fra Marie!

Dagens dør. Dikemark. Asker kommune. Vestområdet. Akershus fylke. Natta. Hørs til våren.