Dag 28. Luster kommune. Indre Sogn. Sogn og Fjordane fylke.

I dag våker vi av et lam og den milde, men energiske brekinga, sulten og leter etter mamma? Vi har sovet godt her på Nes gård. Det var Hans, nabo hjemme, som tipset oss om overnatting på denne gården ved Lustrafjorden. Godt tips👌. 

I fine omgivelser i spisestua

spiste vi deilig treretters i går kveld. 

Det er 7. generasjon som driver gården som er fra 1850. Anders heter sjefen og de er flere i familien som er engasjert i bedriften. I løpet av de siste 20 årene er det skjedd stor forandring.  Fra frukt og fór til gjest og fotturist! I dag er det 20 rom for overnatting og grisehus og fjøs er bar og festlokale. Vi får servert frokost i fjøset.

Mange fine detaljer både ute og inne.

Vi satt tilbords i går kveld med et fransk par som ikke kunne engelsk. Det ble en stille middag, for vår fransk er begrenset! Franskmannen hadde nok forberedt seg på Norgesturen og kunne si "Tusen takk". Da han ble servert maten takket han på "godt norsk", problemet var at servitøren var utlending og forsto ikke norsk🤣. Tenker det var språkproblemer da de utenlandske turistene kom for 150 år siden 🤔.

Luster, nå er vi klar for deg! Løper til bilen, utsikt til Feigumfossen og kalenderpakke👍. Elsker Smørbukk.

Luster kommune er fylkets nest største i areal. Det er svære fjellpartier og isbreer som dekker mye av kommunen. Store Skagastølstind ruver 2405 moh! Litt over femtusen innbyggere og de fleste bor rundt Lustrafjorden. Før var det mange små bruk høyt oppe i liene, nå er de fleste fraflyttet eller brukes til fritidsbolig. 

Gaupne er kommunesentret og vi starter dagen der med en kjapp rekognosering. Ser kommunehuset, den nye svømmehallen og den gamle kirka fra 1650 tallet.

Luster Mekaniske Verksted, holder til i Gaupne, produserer rør til oljeindustrien og har 52 ansatte. Det er bra!

I et fint friluftsområde kan de kose seg rett ved Lustrafjorden. 

En helt spesiell låve fasinerer oss der vi kjører langs fjorden mot neste stopp i Luster.

Hvis du vil være med videre må du spenne sikkerhetsselen skikkelig ⚠️ for vi skal 550 moh og veien ser slik ut på Googlemap og i virkeligheten, mørk, mystisk og bratt!

Endelig oppe ved Harastølen. Du har kanskje sett bilder herfra, i norsk skrekkfilm eller Åndenes makt?

Den 5000 m² store bygningen ble bygd i 1902 som sanatorium. Tuberkulosepasienter kom hit fra hele landet for frisk fjelluft ville være helsebringende, mente legestanden. I tillegg var det kanskje for å redusere smitte?

På 1950 tallet var "faren over" for tuberkulosen og fra 1959 ble Lyster Sanatorium til psykiatrisk sykehjem. 

Under Balkankrigen ble Bosniske flyktninger plassert her.

I boka "Harastølen - Heimen for dei utstøytte" kan du lese historier fra alle epokene, noen hjerteskjærende og andre som forteller om tryggheten stedet ga.

Harastølen har stått forlatt i 30 år og de årene har gjort sitt. Nå er stedet kjøpt av private optimister som skal, etter planen, åpne hotell med 100 rom! Når? Usikkert 🤫.

Det er litt uvirkelig å gå rundt den engang så storslåtte bygningen, med så mye historie, litt sånn Ørneredet. Historier vi har lest fra boka dukker opp og vi gjør oss tanker om hvordan oppholdet her har vært.

Vi tenker på de 140 mannlige psykiatriske pasientene som ble flyttet fra Rosenberg Hjem i Bergen. Sendt med båt og fraktet videre opp de bratte bakkene hit. Vi håper de gledet seg over utsikten 🙏.

Dette er Harastølen sin fremtidsutsikt👌.

Behold sikkerhetsselen på, vi skal ned igjen også.

Vel nede? Vi kjører videre langs Lustrafjorden, det er skikkelig gråvær i dag, men med alle soldagene vi har bak oss får det stå til. Kommer forbi, kjører faktisk rett gjennom Døse gård, i bygda Luster, det gamle hotellet som i dag er bed&breakfast. Ligger så fint til og vakkert hus da. 

I nærheten er Dale kirke, steinkirke fra 1200 tallet.

Vi nærmer oss Skjolden og slutten på Lustrafjorden,  men nei 😱, nå igjen!

Inne i Skjolden ser vi de tapre cruiseturistene som vil se Åsafossen. Vi blir litt mildere stemt og kjører forsiktig forbi.

Nå skal vi utfordres igjen, men vi sitter tørt😉. Vi kjører fortsatt i Luster kommune, på Fv 55 mot Lom. Sognefjellsveien. Det bærer rett opp igjen, ganske så dramatisk landskap rundt oss. Det våte, grå skaper en spesiell ramme. Det er bare sauen som spiser lunsj ute i dag.

Vi svinger oss opp til Turtagrø, der skal vi hoppe av Sognefjellsveien.

Turtagrø hotell har huset kjente fjellklatrere i "alle" tider. Visste ikke at Bjørnson og Grieg bedrev den sporten, men de har også vært på Turtagrø! Her åpner sommersesongen 17. juni.

Tindevegen mot Årdal er vår vei nå. Det er meldt gult nivå, ned mot 0 og minusgrader og fare for is på veien. 

Vi reiste på denne turen senere enn vanlig, 9. mai. En av grunnene var ønsket om å se fylket i fruktblomstring, den andre var ønske om å kjøre Gamle Strynefjellsvei. Den åpnes normalt 1. juni, men i år; 10. og det blir for seint for oss. Erstatning? Finner det vi, altså Tindevegen!

Et fantastisk fjellandskap åpenbarer seg og gråværet klarer ikke å ødelegge opplevelsen og veien slynger seg videre.

Brrrrr, 0° og brøytekanter

og det begynner å snø😱. 

Det er fortsatt bare sauen som er ute til lunsj, vi har fokus på veien og håper på mildvær🤣.

Vi følger kraftledningene og vet at de vil føre oss til neste kommune. 

Nok en spennende vei i dette fylket;

og vi nærmer oss sivilisasjonen, ser vi ❤️,

eller er det et av brukene som ble forlatt på 1860 tallet? Etter uår og hard skattebelastning, valgte mange lustringer å forlate gamlelandet og se til Amerika. Noen for alltid, mens noen kom tilbake med penger på bok og kunne etablere seg igjen i Norge. 

I alt 713 personer utvandret fra området i årene 1866 til 1930. I andre kommuner i fylket besto utvandringen i å flytte til Bergen, langt færre til Amerika. Vi håper innbyggerne i dag holder seg her i den flotte kommunen.
Dette har vært en spennende dag, nok en sådan 🇧🇻. Nå er det tid for å finne overnattingsted og ta av kjørehansker.

Dagens dør. Kobberhytta. Årdalstangen. Årdal kommune. Indre Sogn. Sogn og Fjordane fylke. Natta. Hørs i morgen.