Dag 24. Vågsøy kommune. Nordfjord. Sogn og Fjordane fylke.

Vi forlater Bremanger Fjordhotell som har vært en fin base. Praktisk, stille og god beliggenhet, midt i "byen". Vi kjører over elva og tenker på Else på 96. Hun er veldig opptatt av kildesortering, har 4 bøtter i kjøkkenskapet for å sortere korrekt. Hun fortalte at hun gremmes over hvordan de behandlet søpla her, før offentlig renovasjon; rett i elva med alt sammen. Ikke de eneste i landet! Vi tenker på Elkem Bremanger og håper de gjør alt for å unngå stygge utslipp! Else er også glødende engasjert i motstand mot etablering av hydrogen og ammoniakk fabrikk i kommunen. Fabrikken vil kreve stort areal og masse kraft! Hun er engstelig for at det skal gå ut over resten av kommunen og møter derfor opp og sier i fra 💪. Politikerne derimot sliter med å skaffe nye arbeidsplasser og skatteinntekter. En evig problemstilling, stakkars kommunepolitikere🤫. 

I Vågsøy har de sikkert sine utfordringer, men ihvertfall et kommunevåpen som forteller at de tar årene fatt! Vi tar ferga og Bukkene Bruse😉.

"Vekst og trivsel", kommunemotto, høres bra ut.

Arealmessig den minste kommunen i fylket, men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på🤗. Over seks  tusen vil være innbyggere her.

Vi har en fin 50 minutters tur fra Svelgen til Oldereid fergekai foran oss. Vi ser "rett vest", blir påmint de tøffe værforholdene her med stormvegger mens vi legger dagens rute i ny kommune. 

Fergeturen går kjekt og greit og plutselig er vi i Måløy, det dreier seg om fisk?

 Dette veggbildet møter oss på kaia i byen hvor halvparten av kommunens innbyggere bor. Vi kjører litt på kryss og tvers, dvs opp og ned, for byen klorer seg fast i den bratte skråningen opp for havna. Byen oppleves som et lite virvar av byggestiler med et bittelite dash av jugend👌.

På kaia ser vi flere tegn på at dette er en kommune hvor næringene fiske, fiskeindustri og skipsverft står sterkt. Hurtigruta har også anløp.

Herfra ser vi Måløybrua og andre siden av byen.

I Gate 1 skal det være åpning av en kunstutstilling i dag. Denne byen har Gate 1, Gate 2, Gate 3, 4 og 5. Kult🤗. Vi finner utstillingen i Gate 1. 3 generasjoner kvinnelige kunstnere fra Larvik er utstillere. Blir møtt av hyggelig gallerivert som forteller om utstillingen og lurer på oss, vi forteller litt og hun bifaller prosjektet. Gleder oss over kunst i forskjellige former

før vi følger dagsplan og kjører mot, kanskje kommunens største severdighet, Kannesteinen. I Oppedal finner vi han. Steinen formet av årtusener med hav, bølger og stein som langsomt har formet den til en fantastisk naturskulptur.

Selv om noen grønne enger farger landskapet her, er det ganske grått og fargeløst.

Derfor er det så kult å finne noen fargeklatter!

Det kan vel bli mye grått fjell og stein for flere? Stig i Vågsvåg tok initiativet til "Fargeparadiset" og dette møter oss der i dag😅.

Videre ut på bygda,

er de flinke til å fortelle hvem de er, eller hvem/hvor de vil være?😉

Vi vil til Refvikstranda🙏.

Altså, tenk deg; Vestlandet, du kommer ned fra bratte fjell og ei gresslette nede i dalen åpenbarer seg. Så grønt, frodig, lukt av kløvereng, salt sjø

og så? Total fryd og glede!

Ei strand i vårt hjerte!

Stranda setter spor i oss, og vi et lite i sanda.

Litt praktisk informasjon før vi tar helt av 😉. Vi skal bo på Kråkenes fyr i natt. Det har også vært en drøm.....nå er det virkelighet ❤️. Kartveien dit:

Og den virkelige veien dit. Fra Refvikstranda tilbake til en ny liten "fjellovergang". Utsikt ned til dalen og stranda❤️.

Vi kjører gjennom bygdene Kvalheim og Kråkenes 

før vi ser dagens mål, Kråkenes fyr. Lenge etterlengtet. 

Kråkenes fyr fra 1906. I dag har det avtjent tjeneste og Turistforeningen holder hånd om anlegget. Vi har brukt vårt medlemskap der for alt det er verdt og i dag inntar vi Stormsuiten!

Det et lørdag, Fyrkafeén er open og en del folk, fra inn- og utland finner veien hit. Men, det er bare vi to som skal overnatte 🤗. Her er ubeskrivelig!

Jan-Erik skal servere selvkjøpt torsk til middag med dertilpassende rødvin👌. Fisk og rødvin er i hus, men vinopptrekker? Ikke i suiten, så da går turen ned til bilen på parkeringsplassen, 350 m ned. Tar det som en fyrvokter!

Herlig middag i suiten

før vi finner "desserten". Som Lundefuglen klorer vi oss fast i bergveggen, her skal vi nyte fyret i solnedgang. 

Vi sitter lunt med orkesterplass til kveldens forestilling. Tre timer med kun måker, grove dønninger fra storhavet, sola som går ned. Vi i stor andektighet, nyter og går sammen hjem til suiten.

Takk for sola ❤️.

Dagens dør. Kråkenes fyr. Vågsøy kommune. Nordfjord. Sogn og Fjordane fylke. Natta. Hørs i morgen.