Dag 22. Svelgen. Bremanger kommune. Nordfjord. Sogn og Fjordane fylke.

May 30, 2024

Innerst i fjorden Nordgulen våkner vi, ikke av bølger som slår mot strand, ikke av bulder fra fossefall. Nei, fra lyden av smelteverket, og det minner oss på hvor vi er, Svelgen i Bremanger kommune.

Utsikten fra den tørre, varme, behagelige soveplassen er upåklagelig! Stille fjord. Med en deilig kalenderpakke er vi klar for ny dag i ny kommune!

Svelgen blir "bilens hvile". Fornuftig nok, et vått telt har overnattet i bilen og grøss og gru 😱, her må luftes og tørkes. Perfekt "tørkestativ",

mens vi skal byvandre i hele dag🤗. Vi finner enormt mye stoff om Bremanger, kommunen har nedlagt et stort arbeid. 89 sider med turistinformasjonen 👌😱. Vi velger oss en kulturminneløype for Svelgen i dag, en løype markert på "bykart" med QRkode og informasjon. Vi ønsker oss et papirkart og går til kommunehuset, der holder turistinformasjonen til. En flott bygning og en flott kommunemedarbeider som gjør sitt beste for å hjelpe oss. Han bor i Kalvåg, en times kjøring herfra, og pendler til jobb.

Med nyprinta kart går vi på oppdagelsesferd.

Svelgen er kommunesentret I Bremanger og stedet er tuftet på kraft og industri. Stedet bærer absolutt preg av det, men på en fin måte. Historien er ivaretatt i bygg fra oppstarten og Svelgen sentrum ligger nydelig mot fjorden og boligområdene omkranser.

Vi følger kartet og starter ved det eldste huset fra 1860. På den tia levde folka her av fiske, litt husdyrhold og jordbruk. Beliggenhet? Med bratte fjell og masse vann, hadde de eget sagbruk.

Det setter deg i en egen stemning slike gamle hus.

Vi går videre forbi ny barnehage, skole og idrettshall før vi ser området hvor den gamle gården Rise lå.

Vi gjør som de sier her: griper dagen og det er fort gjort 😉. Rusler forbi stadion mot kirka.

Herfra har vi flott utsikt til hjørnesteinen; Elkem Bremanger.

Som nevnt, bratte fjell og mye nedbør var interessant for fossespekulantene tidlig på 1900 tallet. Kraftverk ble bygd og etterhvert ble det smelteverk. Smelteverkets historie er like spennende som samfunnsutviklinga i seg selv, med opp og nedturer. I 1972 var arbeidsstokken på topp med 520 ansatte og på 1980 tallet hadde Svelgen 2000 innbyggere. I dag ca halvparten. Smelteverket heter i dag Elkem Bremanger og har 230 ansatte. Kraftselskapet er solgt ut, i dag er det produksjon av ferrolegeringer, silisiummetall og kjemikalier. Eier? Kinesiske Bluestar🤫.

I Høyanger skapte industrien stort klasseskille, her i Svelgen ikke i så stor grad, men boligene vitner om noe.

"Ungkarsmessa" nede ved elva og vi aner direktørboligen oppe i åsen. Heldigvis blomster valmuene for oss alle🤗.

Vi kommer til "Realen".

Med flere innbyggere ble dette skolebygget satt opp i 1922, men ble fort for liten og en enda større folkeskole ble bygd. Dette ble realskolen for elever som ville videre på gymnaset. I dag? Like foreldet som skoleformen😉.

Vi koser oss her oppe på Hamrane, med QRkoder, nye og gamle hus.

Det er stille i boligområdet, men vi får øye på ei dame som er ute og går tur. Hun setter seg ved "storsteinen" og vi benytter sjansen og går borttil og hilser. Ei nydelig dame🤗. Vi spør om hun kommer herfra og hun forteller villig. Født og oppvokst i Kalvåg, en fin barndom. Da faren begynte å jobbe på verket, flyttet familien hit. Her ble hun gift, fikk tre barn og mannen jobbet for verket, han og. Hun jobbet ved handelslaget. Hun forteller videre at hun har vært enke i mange år og barn, barnebarn og oldebarn bor i Oslo. Hun har det fint, i ny leilighet rett ved. Solgte huset for noen år siden. Men hun føler seg litt ensom, alle vennene er borte. Hun holder seg i form ved å gå, det har hun alltid gjort! Alle fjelltopper er besteget. Vi spør forsiktig hvor gammel hun er. 96 svarer hun raskt. Altså, vi blir helt slått ut🫡, den flotte, slanke, rynkefrie dama med vakkert flott hår og stålblikk? Hva vi skal gjøre heretter? Gå enda mere😅. Vi kunne fortsatt praten hele dagen og det samme tror vi hun også kunne. Ei uforglemmelig stund. Takk, Else, for praten og all lokalkunnskap du delte.

Vi får litt å tenke på mens vi går ned til det nye aldershjemmet. De er nok langt yngre enn Else de fleste som bor her. Tenk at kommunen har tilegnet de gamle beste tomta da. Helt ned ved fjorden med promenade, utsikt til gamle naust og til den gamle arbeidsplassen.