Dag 13. Værlandet. Askvoll kommune. Sunnfjord. Sogn og Fjordane fylke.

Helt ok å ta morgenkaffen her.

Vi er helt alene på hotellet så du kan tenke deg roen og stillheten. Ikke en gang måka er våken. 

For å åpne kalenderpakke må vi sitte i bilen 😉, derfor tar vi en biltur til Joker. Butikken er åpen!

Tydeligvis møteplassen på øya. I dag fylles hyllene opp etter langhelg og her finner du alt du trenger av dagligvarer. I tillegg får du resten på "loftet". Siste nytt får du i Jungeltelegrafen sammen med kaffe og kake. Alt dette er vel forankret 😉 i et anker etter et skip som forliste på kysten utenfor.

Vi får hyggelig sms fra Elin som jobber for hotellet vårt:

Kyllinggryte høres deilig ut, men vi får holde oss til pølser og hamburgere en dag til🫡.

I dag skal bilen stå, for vi skal ut og gå🚶‍♀️‍➡️🚶‍➡️. Klart at det hadde vært fint å sykle her, men syklene er hjemme og vi tenker at vi kommer enda nærmere på, Værlandet!

Her er mange fine turforslag 

og vi velger oss Kvitløypa.

Vi går fra hotellet til Gåsevatnet, beundrer skilting og "blomsterpotter" 🤣

før vi finner stien. Tur/retur blir det en passe tur i varmen. Tiltrekkende.....

Stien snirkler seg innover i et typisk øylandskap på Værlandet. Klettane (bergknatt?🤫) er litt eldre enn oss, bygd opp av konglomerat, en bergart som blir dannet av at grus med forskjellige steinstørrelser på ny blir herdet til stein. Dette skjedde for en 4 - 5 millioner år siden! Vi går også over små myrer og lyngheiene er et menneskeskapt landskap på grunn av brenning og beiting. Små og fargesterke blomster, kjente og ukjente, krydrer stien.

Fadersvatnet frister, men ikke knotten! 

På toppen blir det en velfortjent hvil med utsikt til hotellet vårt.

Bra utsikt👌. Her ser vi faktisk helt til Gjøaplattformen!

Værlandet er vårt Slaraffenland i dag, dovendyr i sommervær.

Jeg kunne brukt dette benet opp på "Norgeshesten", men det andre benet sier: "ligg stille" og nyt blå himmel.

Mens jeg hører lydbok og snuser på blomster 

gjør partner nok et tappert forsøk. Blir det forrett eller hovedrett, tro🤫.

Litt i tvil, vi får Google tilberedning😉.

På Værlandet bor det 200 innbyggere, ikke mye bråk fra dem. Bebyggelsen rundt oss er velholdte koselige hus. Mange med velstelte og blomsterfylte hager. Vi ser biler parkert på gårdsplassen, inngangsdør som står åpen, men liv ser vi bare i gressklipperroboten🤫. Historier om folk får vi lete etter. 

Finner en fornøyelig fra gamle dager om ungjenta Marte som bor på ei av øyene utenfor Bulandet, kanskje på Svartholmen. Marte hadde vært på Bulandet og sett han Johannes. Hun hadde et riktig godt øye til han Johannes. Stadig tok hun roturen inn for å se og kanskje være sammen med han noen timer. En gang ble det for mange timer og det ble fjære sjø. Marte kunne ikke ro hjem og måtte sove over på Bulandet. Senere den sommeren ble Marte og Johannes gift 🤣❤️. 

Innimellom lydboka blir det mange artige historier å lese fra øysamfunnet, fra riktig gammel til ny tid.

Vi har planer om en kveldstur, til Høgkletten, men vi får nå se hva det ene benet sier til det andre😉.

Da vi gikk forbi bedehuset tidligere i dag, kom vi på Jacob Sande og hans første dikt. Skrev det som 12 åring under en lang og kjedelig gudstjeneste i Dale kirke.

Vi har spist pølser og hamburgere til middag 😊 og begge bena mine er enige om at kveldsturen går ut på verandaen. Her skal vi følge sola ned, siste kveld på Værlandet.

Dagens dør. Jaktenaustet. Værlandet. Askvoll kommune. Sunnfjord. Sogn og Fjordane fylke. Natta. Hørs i morgen.