Dag 28. Nord-Odal og Våler kommuner. Glåmdalen. Hedmark fylke.

Ikke kvial for ny tur, nei. For et vær. Helt blå himmel, 11° og vi har stor forventning til dagens kommuner. De to siste for denne gang. På trappa synger jeg "oh what a beautiful morning", men slår fort over til'n Alf, tross alt i Prøysenland!

Vi skal kjøre riksvei 3 i dag, gjennom Løten og Stange på Hedmarken. Raskeste vei til Nord-Odal kommune.

Jan-Erik kjører like stødig og fort som vanlig og sakker farten først når vi tar av til fylkesvei 24. Med Harasjøen, Malungtjernet, Fjæstadsætertjennet, Rasasjøen og Sætersjøen som følge, vet han at faren for

er tilstede 😉.

Ved Råsen skjer det:

Godt inne i Nord-Odal er vi og vakkert er det. Idyllisk utenfor og koselig i Sand, kommunesentret.

Sjølveste kommunehuset👌.

At vi besøker skogkommuner i dag også, bekrefter dette bildet som er fra toalettet på Esso🤭.

5000 innbyggere koser seg med skog og vann, noen lever av skogen som også gir oss varme. Et stort vindkraftverk er det på Sognkjølen. Hjørnestensbedriften? Den vil vi finne!

Mapei, leverer lim, fugemasser og kjemiske produkter til byggebransjen og er store!

Over 200 odølinger har jobb her, mens mange andre må pendle. Som i så mange andre bygder.

Vi leser om odølinger som måtte "pendle" til Russland vi, det kaller vi pendling med stor P.

Ikke bare i dagens samfunn vi merker "harde vilkår " på grunn av endringer i verdensøkonomien. De harde 30 åra har vi alle hørt om. I Nord-Odal var det intet unntak og for skogsarbeiderne var det skralt med oppdrag. I 1931 reiste 152 personer til Sovjetunionen, som Russland var blitt til i 1917. Oppholdet varte ikke lenge. Vanskelige og uklare arbeidsforhold, selv om det var inngått en russisk-finsk-norsk avtale, gjorde situasjonen uholdbar.

Tidlig på 1900 tallet etablerte noen norske investorer seg i nord-vest Russland. Dette gikk såre bra til revolusjonen 1917, da var det på hue ut! Fant en spennende artikkel om historier fra denne tia, 19 sider, litt mye for denne bloggen, men låner den ut😉. Historie altså, gjentar seg den. I denne runden har vel norske bedrifter trukket seg ut av Russland som landet heter igjen.

Er på jakt etter en bok, og finner biblioteket 🤗, har du sett på maken? Midt i det lille sentrum ligger "Samling". Så flott bygg som rommer, i tillegg til biblioteket, Sparebank og leiligheter. Bra kombo. Åpnet høsten 2020.

Vi må se til Sagstua skole fra 1855. Bygningen er ikke viktigst for oss, men at det var barndomshjemmet til forfatteren Sigurd Hoel. Hvem har ikke lest "Syndere i sommersol"? Mye spennende å lese om hans liv. Kanskje blir det han jeg har på øret i kveld😉.

Søren så koselig her i Sand. Ferske boller fra Esso, fin rasteplass ved Storsjøen og idyllisk både her og der, men vi må videre altså.

Veien til Våler kommune skal, som vanlig, frøken Google Map få vise oss. Det går lukt inn på en bomvei på grus! Vi vet, det er disse veiene som gir oss de ekstra opplevelsene👌.

Innimellom kan "opplevelsen" bli lang, så mens Jan-Erik holder fokus på veien, går jeg inn i googletranse. Denne gang Vålertranse😉.

Torvskolen i Våler finner jeg interessant. I 1918 ble 32 elever tatt opp til studier som skulle lede dem til yrket torvmester. Skolen ble nedlagt etter få år, men strøtorvfabrikken som var i tilknytning, var i drift frem til 1970.

Veien over "fjellet" viser seg å være både lang, smal og til tider bratt. Mye fint å se på da og sannelig har de uterestaurant her også🍺.

Like ved sitter "ordensvakta", tror vi det er🤔.

Vi nærmer oss sivilisasjonen, ser Våler og kan endelig krysse Glomma igjen!

Dagens høydepunkt. Av alle kirker på turen 🤭 er dette toppen på kransekake. Det er da jeg sier Å, herregud!

Våler nye kirke. Oppført i 2015 og Espen Surnevik er arkitekten bak Bygget er omtalt, både negativt og positivt, som seg hør og bør. Vi velger å nevne at den er tildelt Statens byggeskikkpris. Du kan vel tenke deg at dette ikke er det eneste bildet jeg har tatt av kirka i dag? Det stemmer 🤣, men deler bare dette.

Vi finner flere spennende og prisbelønte bygg i sentrum. Våler skole og aktivitetshus.

Skole, aktivitetshus og bibliotek, tre frittstående bygg, men med samme materialbruk. Materialer fra skogen i Våler og den er det nok av, 90% av kommunens totale areal er skog. Lokale leverandører er brukt; Norges største sagbruk, Moelven Våler og sponplatefabrikken Forestia. Bygget er kledd med malmfuru og ligger fritt og flott til. Det danske arkitektfirmaet Tulinius har tegnet byggene. Fortjener flere bilder og jeg skulle gjerne tatt en titt inne🤗.

Sparebanken Hedmarks kunstfond har bidratt med penger til kunst i "fellesrom" i kommuner i området. I Våler valgte de denne, av en Oslo kunstner.

Nok et koselig sted i Solør. Vi kjører gatelangs og koser oss med det vi ser.

3.600 innbyggere bor i kommunen og de fikk kjørt seg under "Hans". Vi tar turen videre til Braskereidfoss. På veien dit ser vi,

Forestia, sponplateprodusenten som gir arbeidsplasser til 220 ansatte. Vi synes det er skikkelig gøy å finne lokale bedrifter som dette.

Vi kommer til Braskereidfoss kraftverk, men kommer bare hit:

Vi nærmer oss til fots og ser veien som er borte og skadene ellers etter uværet og flommen.

Liv gikk ikke tapt, men du verden hvor fort vi glemmer.... og dette er hverken første eller siste flommen ved Glomma. Det har vi alle skjønt😪.

Ekstra godt å se en enslig utholdende.

Vel hjemme etter en opplevelsesrik kommune-tur!

Kvelden er fortsatt ung. Vi rusler elvelangs i solnedgang.

Kvelden er fortsatt ung 🤣. Hva med et pubbesøk siste kvelden i byen? Begge nikker vi samtykkende og går på Stri pub! Som overalt i Hedmark, kjempekoselig mottakelse!

Her møtes folk i alder mellom 18 og 90, så vi er fint innafor. Det er en sportsbar hvor studentene gjerne møtes. Vi møter "utkasteren" som viser seg å være jeger og han viser oss stolt dagens fangst, hjort!