Dag 17. Søndag og "retreat".

Tåka slipper taket over Lomnessjøen. 

Vi skal nyte søndag, det nydelige høstværet, stillhet, fred og ro. Det skal vi gjøre i nærmiljøet! 

Vi starter dagen med en kjøretur. Vi har lest om Lia gård, et økumenisk retreatsenter som ligger høyt over Storsjøen på vestsiden. 

En ny grusvei tar oss til målet, som har denne utsikten.

En dag i stillhet og ro? Et gisp slipper ut. Vi forstår at dette er stedet hvis du er i en livssituasjon som gjør at du trenger litt hjelp. Her har statsledere og vanlige folk funnet seg selv igjen. 

En spennende historie bak. For 40 år siden startet ekteparet Bø oppbygging av stedet. Begge hadde en form for tilknytning hit og etter arbeid i Afrika valgte de altså å bosette seg her på Lia gård og bygge dette.

Gården Lia har også ei historie og vi føres til ei tid, 1800 - 1850 isch, med fattigdom og nød og folk i Østerdalen øynet et håp om bedre levekår i Bardu og Målelvdalen. Vi besøkte rydningsplasser etter østerdøler der i fjor høst, da vi bodde i Troms fylke. Det var den store flommen i 1789 "Storofsen", som sendte dem nordover. Nede på stranda her ved Lomnessjøen, ser du en av "merkestenene". Det finnes flere av dem rundt i de flomutsatte vassdragene.

Mange østerdøler dro til det forjettede land, Amerika. Mange fra Rendalen fór også, som folk fra Lia. Vi leser en spesiell historie om en som ikke reiste av fri vilje. En 11 år gammel gutt, en såkalt lausunge,  mister moren sin. Faren må da ta over ansvaret og sender han til Amerika. Der venter riktignok slekt, men altså! Gutten blir "glemt" i Rendalen. Først i 2010 dukker han opp igjen da slekt finner et brudebilde av han og kona. Bildet har han sendt til faren, som har gjemt det bort. Slekta finner ut at "lausungen" endte som direktør for flere tusen ansatte. En historie av så mange.....

Vi følger grusveien videre langs Pilegrimsleden og kommer frem til dette;

Stavkirke bygd på dugnad og vigslet i 2017. Johanneskirken, som den kalles, ligger fantastisk til ved siden av Pilegrimsentret i Rendalen. 

Vi søker vår "retreat" og finner denne beroligende 😉.

Hengebrua går over Renaelva og fører oss til dagens rasteplass 

Vi følger stien videre og kan hilse på storfiskeren i bygda.

Hva mer kan vi finne beroligende? Stein er trygt og stødig, ikke? På østsiden av Storsjøen finner vi "fred", ja.

16 meter høy, veier 12 500 tonn, min mann blir smågutt her😉. Denne kjempesteinen og flere med, løsnet fra fjellet bak ved siste istid, for sånn en 10 000 år siden. Det er beroligende!

Ved "Otersteinen" er det en flott rasteplass med digital infotavle! Rendalen assa👍.

Sola varmer fortsatt så det er for tidlig å ta kvelden. Vi velger å spasere "kveldsrunden" i Åkrestrømmen. Den fører oss mot Sana badeplass

og jeg får los 🏃🏃.

Finner den nydeligste stranda ved Storsjøens bredde, finner "likesinned" som forteller om 12° 👌. 

Hva får vi da? My retreatment🤗.

Alle finner vel medisin i dette:

Søndagsmiddag? I dag skal vi spise på Øiset hotell og kafé. Den er vi anbefalt. Skal vi skifte? Pynte oss litt? Det blir ikke mye og vi ser fort at det var bra. Lokalet er fullt og antrekket er friluft, pyntet med slirekniv og oransje cap👍. Vi koser oss med nydelig ørret og mosekunst!

Vår "pilgrimstur" har gjort godt og Eldredagen var topp🇧🇻.  Vi føler oss klar for ny uke. Håper du også har hatt fin dag.

Kveldens Børli:

Hvem kan vel tjore et fugletrekk.

Dagens dør. Sana badeplass. Åkrestrømmen. Rendalen. Nord-Østerdal. Hedmark fylke. Natta. Hørs i morgen.