Dag 3. Sør-Odal kommune. Glåmdalen. Hedmark fylke.

God morgen!

Her har vi ikke gått før🤗,

men det har noen før oss.

En fin tur før frokost i "Dawson city". Det het westernlandsbyen som lå her i Slomarka på 70 tallet. Det minnes ordføreren i Sør Odal. I en aviskommentar forteller han om artige barndomsminner herfra. Nå har han  kjempet om den store batterifabrikken og tilbød arealer i det som nå er næringspark. Han og flere andre kommuner tapte😉. 

Vi nyter frokost på motellet som ligger like utenfor Skarnes og legger planer for dagen. 

Hva levde de av her før i tiden, utover skog og jordbruk? Vi leser om Odals Værk, gard og jernverk. Vi finner veien dit, tidlig en søndagmorgen. Tas i mot med åpne porter:

Sola varmer, katta maler, himmerik i Sør-Odal.

Det ligger en bygningsmasse foran oss som forfører og forteller.

Historien forteller, kortversjonen 😉.

1690 tallet, isch, fant svensken jernmalm i området. 1708 startes utvinning av jern og så går det slag i slag og opp og ned, som med de fleste verk i Norge på den tia....

Det er så spennende lesing. Fra at verket legges ned, til at nye eiere kommer til og bygger opp igjen. Et helt samfunn lever her, "store" og "små". 

I tillegg til jernmalmen, ble Værket  etterhvert en storgård med masse dyrkbar mark og store arealer skog. Ny eier kjøpte opp skog og jord og bygde denne storslagne gården. I året 1801 var 437 mennesker tilknyttet Værket! Ikke å fatte, men vi leser om et samfunn her med egne lover og regler og et krevende, men nyttig, liv for alle som jobbet her. I produksjon, i jordbruket, skogen og i husholdningen. 

Klasseskillet er så tydelig der vi vandrer på eiendommen, fra lysthus til husmannsplasser!

Vi velger å nyte den vakre dagen sammen med de som hører til her.

Vi har lest om Odalstunet og fortsetter dit. Det som pirrer nysgjerrigheten er kornlagret. Vi finner det litt utenfor tunet. Vi lister oss litt rundt, fordi det er konfirmasjonsfest i "Storstua ". Tydeligvis leies den ut.

Kornlagret. 

Ligger så stolt og vakker i furuskogen. Bekrefter trygghet!

Bygd i 1787 og var Odalens første "sparebank "😉. Maren Juel var ei velstående enke som realiserte mannens planer for kornlagret. Hensikten var å forsyne de fattige hvis kornavlinga slo feil, med tilbakebetaling med renter neste høst 🤔. 12000 tønner korn kunne magasinet romme.

Det er vakkert i høstsola, vi lar festen fortsette i storbygningen

og fortsetter mot nye mål, dagens levebrød? Altså, Maarud!

Yngstemann i søskenflokken Maarud fikk smaken på potetchips ved et besøk i USA på 1920 tallet. I 1936 satte produksjonen i gang på Disenå og fikk navnet "Potetgull". I dag leverer 80 norske bønder  topp kvalitet poteter til produksjonen, vi spiser i snitt 6,8 kg potetgull pr år🤔. 200 er ansatt i bedriften totalt og det er bra for kommunen, og:

Hvem av oss husker ikke at dette var et produkt forbeholdt de fine middager som eksotisk tllbehør🤗.

Intersnack er eiere av bedriften i dag, men bak det store produksjonsannlegget ligger gården til familien Stang som var gründere og opprinnelig eier. Nok en flott stor gård med 1700 mål dyrket mark og 60 000 mål skog. 

I dag er Ole Andreas Stang eier, halvbror til Fabian, du vet. Wenche Foss var gift med Thomas Stang, faren til guttene. Vi ser lett for oss Wenche som vertinne her ved store juleselskaper....og Fabian i matrosdressen sin. 

En velholdt gård, som også tilbyr grupper både opplevelser og overnatting i deler av anlegget.

Hva mer kan være verdt å nevne fra Sør-Odal kommune, bortsett fra at det er snøtt  8000 innbyggere her og at kommunen driftes fra Skarnes? Jo det må være bygdas store sønner: 

Øystein Sunde, her bor han i Strandgata og er bleieskiftarbeider og elsket nasjonal skald.

For å hilse på den andre store sønnen kjører vi forbi jernbanestasjonen 

før vi finner Galleri Lyshuset og Kåre Tveter. Født her i Skarnes i 1922. "Lysets maler". Dette er 100 års jubileumsutstilling. Vi fasineres igjen av Tveter, Svalbard inspirert og med fjærlette malerier. Denne gangen er det i tillegg humoren og streken hans som gir oss en herlig opplevelse. Utstillingen kalles "Tveter og ordet" og kunstnervenner har beskrevet bildene hans, som vår felles gode venn, Hans Børli.

Vi på oppdagelsesferd får god hjelp til å beskrive folket i bygda🤣.

Sør-Odal ble et artig bekjentskap, men vi må videre på vår ferd.

Reparasjonalder, hørt om det? Vi har nå følt litt på det. Ikke veldig alvorlig, men nok til at vi syntes det var lurt å være nær hjemme denne helgen. Derfor startet vi opp i den sørligste delen av Hedmark, bare et steinkast hjemmefra 😉. Nå er "formene" på stell, vi sier som Øystein Sunde: sånn er det bare", og vi fortsetter der vi hadde tenkt å starte. Lengst nord i fylket. 

3 kommuner i Glåmdalen er besøkt, vi kommer tilbake ut i oktober for resten👋. Til dess vi sier som Jonas Lie:

Vi legger turen gjennom Gudbrandsdalen. Lågen ligger bred og stille og roligere enn forrige gang vi kjørte her, rett etter Hans.

Vi nyter Venabygdsfjellet i sol og høstfarger, men tar første stopp vel inne i Hedmark igjen 😉.

Solbergplassen, et fantastisk utsiktspunkt til "Vinternatt i Rondane". Dagens utsikt:

Dagen går mot kveld, vi kommer oss til Grimsbu Turistsenter i Folldal. Nyter kveldssola før vi kryper inn i vår lille hytte og kveldens dikt leses:

Vesle Beate Kristin.

Dagens dør. Odals Værk. Skarnes. Sør-Odal kommune. Glåmdalen. Hedmark fylke. Natta. Hørs i morgen.