Dag 10. Søndag og sykkeltur Lomnessjøen rundt.

Vi har planen klar for dagen. Været er som vi håpet på. Sola skinner fra skyfri himmel over den blikkstille Lomnessjøen. 

Vi ser litt på kartet, hvordan skal vi legge opp turen? Blir raskt enige om dagens rasteplass, Bull-museet. Den gamle prestegården hvor forfatteren Jacob Breda Bull, født i 1853, vokste opp. "Vesleblakken", ei fortelling av Bull, husker vi begge to. Jacob ga ut fortellingen i 1891 i "Skisser", ei samling fortellinger. Da Nordahl Rolfsen tok med "Vesleblakken" i Lesebok for folkeskolen i 1908, ble den skikkelig populær. 

Vi tar kaffen på senga, jeg finner lydboka på Fabel og vi lytter henført.

Historien om gutten som er dødssjuk. Om den raskeste hesten, Vesleblakken, som ble kjørt i "høggene tan", som far ville sagt, tur retur Tynset. Der måtte doktoren hentes. Det var drengen Ola Styggpåjord som kjørte hesten så hardt at det ble Vesleblakkens død😪. Men gutten ble reddet!

Olav, huseier, har tatt vare på lekene sine fra barndommen, som var her i Rendalen. Lekene pynter soverommet vårt og vi tenker at dette må være Vesleblakken.

På tide å komme av sted, men først solid frokost, og nistepakke må smøres. På med hjelm, litt sjokolade i sykkelveska og 🚴‍♂️........

min elsykkel er død. Det nådeløse regnværet har satt elektronikken ut av spill.

Søndag, ikke engang denne karen har sykkelverkstedet oppe i dag😉

 

Vi må bite i det sure eplet,

trøster oss med denne

og tar bilen🚘😵‍💫. Trosser alle kartvarsel og følger sykkelruta, helt til vi må snu 🤣, men vi får fine opplevelser. 

Vi finner snart museet og Breda Bull.

Museet er stengt for vinteren. Jippi! Helt herlig å få gå her helt alene. Finner Vesleblakken og han Ola.

Snuser rundt mellom de gamle bygningene og ser for oss livet her. Med Bull sine beskrivelser i friskt minne blir det virkelighet!

Vi tar en titt inn i storstua og klapper Vesleblakken, 

før vi rusler gjennom den velholdte hagen som nok ligner den som var. I nærheten koser kua seg i det grønne.

Vi lar den "dramatiske" starten på turen legge føring og velger neste stopp; Jutulhogget!

Sagnet sier dette:

og geologien noe annet. Geologi har jeg aldri likt å lese, kjedelig, men med så masse spennende og vill natur, må jeg😉. Eller, jeg ber min mann om forklaringen. 

"Siste istid", sier han. Altså for mer enn 10 000 år siden. Allerede nå svimer jeg av🫢. Nedre Glåmsjø gikk amok og brøt ut under isen, lagde et nytt løp østover, i løse bergmasser, gjennom fjellet og inn i Rendalen! 

Det 2,5 km lange hogget er en av Nord Europas største canyon.

Mektig! Det er høstsola også som varmer skog, stein og hus rett ved.

Et siste blikk på dramatikken og jeg roper på Jan-Erik. Han må jeg ha med hjem!

Vi spiser nistepakka med utsikt over Glomma og skog så langt vi ser

Vi fortsetter på den vakre Hanestadvegen over fjellet ned i dalen "vår". Langs Lomnessjøen hjem. Det ble Lomnessjøen rundt og litt til😉. 

Deilig middag, hvalbiff, før vi rusler en liten kveldstur.

Ei øks står og rustner. Kveldens Børli.

Dagens dør. Hanestadvegen. Rendalen kommune. Hedmark fylke. Natta. Hørs i morgen.