Dag 27. Skånland kommune. Sør-Troms.

Vi tror det ligger mye tankearbeid og møtevirksomhet rundt arbeidet med kommunevåpen i landet vårt. Vi synes det er interessant å bli kjent med når vi skal besøke en ny kommune. Fordi det ikke bare symboliserer, men forteller ei nyttig historie for oss. Skånland har et megetsigende:

Jan-Erik forteller meg umiddelbart at dette er en navar. Han kjenner det som et gammelt redskap for å borre hull i tømmerstokker. Brukt ved lafting. I Skånland ble verktøyet brukt ved båtbygging, båtbyggertradisjon står det for!

Vi setter kurs mot "kortreist til alt", Evenskjer, som fortsatt er "midtpunkt" i kommunen som var, i dag Tjeldsund 🤔. 

Det er omveiene som beriker.....vi kjører litt feil, nei ikke feil, vi får dette øyeblikket. 

Evenskjer?  Vi lar Google map finne veien dit. Vi ser fort at Google har gjort en god jobb igjen; navarn😉 i klatreveggen!

Tettstedet byr på litt forfall, en nostalgisk paviljong og en veldig staselig kirke fra 1901. Dette tegner bra!

Evenskjer ble anløpssted for kystruteskipene og vokste. Men som flere andre handelssteder langs kysten, endret dette seg rundt forrige århundreskiftet og "Skjærran" måtte bytte beite. Meieriet for regionen etablerte seg i Evenskjer og gjorde stedet levedyktig. Heldigvis sier vi, for det er levende og artig her🤗. Sammen med lokalbefolkningen stiller vi oss i kø hos Myhres fersk & frossen. Gøy å se og høre hva folk liker og vil kjøpe. Vi håper på noe "levedyktig " til vi kommer hjem, men må ta til takke med reker. Vi må ha loff og majones til. På Xtra Coop får vi det og en oversikt over hva som skjer! Artig å se hva folk er opptatt av. Sametinget har kontor i Evenskjer, det betyr nok at dette er en sterk samekommune.

Det er det: vi finner Vardobáiki. Et samisk senter som har som oppgave å videreføre samisk språk, historie, kultur og samfunnsliv. Vi er spente. Et flott hus, samefargene glir godt inn i årstiden.

Vel inne blir vi tatt stille og pent imot, med at utstillingen er stengt fordi Samisk Språksenter har seminar. Samisk Språksenter er lokalisert over hele Nord Norge og er altså samlet nå. Vi slipper likevel inn og får nok en gang innblikk i samenes liv og historie. Neste utstilling her er det Tore Hund det handler om🤔.

Vi kan jo ingenting om samenes historie, føler vi. Vi tar veien til Gàllogeiddi, et samisk friluftsmuseum.  På begynnelsen av 1800 tallet brøt det ut en pest som tok livet av masse rein. Dette resulterte i at samene tok fast boplass i området der de hadde sommerbeite. I dette området kunne de overleve på fiske, jakt og jordbruk i tillegg til reinen som overlevde. Dette var bakgrunnen for bosettingen. 

Vi kjører en vakker tur innover i marka, som er høstpyntet. Vi finner parkeringsplassen.

Vi er helt alene, det lukter høst og skogen rundt oss varmer. Det er noen steder som bare tar deg:

Vi ser for oss livet her som pågikk til 1950 tallet. I dag er det et levende museum, brukes til samlinger for å ivareta kulturen. 

Idyllisk?

En påminnelse om mindre idyll, men fasinerende liv:

Det er en utsikt å daue av, og det er spennende hus av alle arter. Steinen som er opphav til stedsnavnet; Gàllo, som betyr stor stein og gieddi som betyr dyrket mark. Snakker snart samisk vi🤔.

Siste overblikk

før vi finner en "rasteplass":

Severdighetene vi har valgt i kommunen medfører at vi har gått over streken😱, (vært innom Nordland fylke), men gir oss også en skikkelig rundtur i kommunen! En fantastisk rundtur. 

Magisk. 

Nok en Troms kommune vi blir stolt av:

Arbeid på veien. Jadajada, vi følger deg:

for vi vil til Hellern kraftverk. Dit kommer vi, får et inntrykk av verket fra utsiden 😌. Mye energi både her og der!

Nok ei "vidde" før vi kommer til Steinsland klyngetun.

Et klyngetun som består! Utskiftingen (jordskifte) som startet omlag 1850 gjorde at de aller fleste klyngetun ble oppløst. Steinsland består, men kunne godt vært tilgodesett med litt vedlikehold 🤔.

Hva lever disse 3000 innbyggerne i Skånland av? Jord og skogbruk og fiske, som mange andre på denne kanten av landet 🤗.

En lang dag på veien, igjen. På mer eller mindre gode veier😉. Nå venter hjembyen på oss. Natur og kulturhistorie har vi fått i dag. I går fikk vi Kinderegg 👍. Natur, kultur og møte med folk, les Ingeborg. Hun besitter masse kunnskap om byen og ga meg historien bak den høye, grønne boligblokka vi har sett og lurt på opphavet til.

Et såkalt Punkthus, tidstypisk. Dette er tegnet av Jan Inge Haavik og bygd i 1957. Et 11 etasje bygg i Harstad på 50 tallet, måtte ha en salig grunn. Jada, byen fikk ikke vinmonopol da kravet var minimum 4000 innbyggere! Godeste ordfører Bothner lot da bygget oppføre og fylte blokka med folk og innfridde polkravet👍. 

 Ingeborg fortalte også om motstand mot utbyggingen mot sjøen. Blokkene som endrer hele bybildet og gjør byen lik alle andre byer. Hverken underskriftskampanjer eller borgermotstand har hjulpet.  Utbyggingen fortsetter. Vi undret i sammen.

Dagen går mot natt, gjør ingenting, for vi får forhåpentligvis en ny dag i morgen.

Apropos natt, Jan-Erik fortalte i går ei historie om fetteren Stig fra Andørja. Han var en livat og energisk gutt som i tidlig ungdomsår likte å være seint ute om kvelden. Mora er fortvilet og tenker skremme gutten til fornuft! Kler seg ut som ei heks og møter guttungen med skremt og hyl når han kommer hjem utpå natta. 

Gutten ser på mora og sier: 

"Jasså, har du ikke lagt deg enda"?

Tromsværing? 🤗.

Dagens dør. Gàllogeiddi. Skånland kommune (bittelitt Nordland). Sør-Troms. Natta. Hørs i morgen.