Dag 26. Ibestad kommune. Sør-Troms.

Klokka er 07.00. Hurtigruta ankommer presis!

Vi nyter grøt på senga. I dag med jordbær på. Tror det er beste jordbæra vi noen gang har smakt👌. Vi tenker på jordbærbonden på Grytøya som nå holder på og kassere årets jordbærplanter. I mars neste år fyller han opp de 2.500 bakkene med nye Sonataplanter fra Nederland. Sonata må det være, og vi sier oss enig. Nam🍓. 

Ibestad er dagens Sør-Troms kommune. Nok en øykommune som består av Rolla og Andørja. 

Nok en vakker fergetur:

Vi koser oss i kaféen og er så enig i slagordet:

Etter 40 minutters fergetur i knallvær🤗, ser vi land. Det landet ser gildt ut.

I respekt oppsøker vi først kommunens administrasjonssenter. Det høres høytidelig og ordentlig ut. Det er ikke lange turen innover øya, Rolla, før vi kommer til Hamnvik. I underkant av 1300 innbyggere får hjelp av både lensmann, prest, klokker og doktor. I tillegg får de kjøpt mye av det de trenger og skolen lærer opp barna og sykehjemmet tar seg av de gamle og skrøpelige. Så vet du det😉. Gjennom lista over foreninger som fins i kommunen, ser vi at det kan synges, spilles, rockes m.m og sjølsagt er det idrettslag. Historielag har de også. Jippi, tror vi finner spennende historie i denne fine, lille kommunen som ligger ute i fjorden med gode nabokommuner bare et fiskesprett unna👍.

Se bare her, et spennende hus som troner på toppen av Hamnvikbakken. Gammelbanken. Sparebank bygd i 1917 - 1920. Hjelle het arkitekten. 

Det gikk dårlig med banken etter første verdenskrig, og ble satt under administrasjon av Finansdepartementet 😨. Tror du ikke, vårt bekjentskap fra Vestfold og Sandefjord, Anders Jahre, er dommerfullmektig i Ibestad og hjelper til i forhandlinger. Banken blir reddet. På slutten av 1950 tallet er det trøbbel igjen. Banksjefen har i mange år forsynt seg av kassa. Banken får problemer igjen, Jahre punger ut med 200.000 og redder banken. Den Jahregutten😉. Banken lever i beste velgående som Sparebank Nord-Norge. 

Fra Hamnvikbakken ser vi ned på Hamnvik Handelsted. Det fins flere bevarte bygninger her, de eldste fra slutten av 1700 tallet. Donsegården, eies fortsatt av familien. Reiselivsnæringen i kommunen benytter hus her og det er kafé (om sommeren), kulturarrangement m.m. 

Vi kan se for oss handel og vandel her,

og hvordan Donsene holdt hus her oppe. Fra 1900 er det Harstad som overtar "hovedrollen" som handelssenter.

Hamnvik har mer å by på. En storslagen kirke fra 1881. 500 Ibestadværinger får plass her.

Jekteskipper Søren M. Hass har også gjort seg bemerket i bygda. Skippergården ble oppført i 1760 og er påbygd i flere trinn. Bygget har i senere tid fungert som lensmannsgård og internatskole.

Dette får være dagens kulturinnslag, nå må vi ha natur! Vi stuper ned i den undersjøiske tunellen som binder øyene Rolla og Andørja sammen. Vipps så er vi ute i guds frie🙏. Vi tar veien mot Engenes. En mimrestopp blir det på veien dit, i Laupstad. Her har Jan-Erik minner fra besøk hos tante, onkel og søskenbarn. Mener han kjenner igjen stedet, som nå er solgt ut av familien. Hit kom de med båt fra Leiknes.

I Engenes, helt nord-vest på øya, treffer vi koselige svensker som er på fisketur. Ingen fangst så langt, men dagen er ennu ung😉.

Vi koster på oss en is i nærbutikken, en butikk med særdeles velassortert utvalg👌. Naturen "rammes" inn på ymse vis:

Været, sjøen og landskapet innbyr til lang lunsj.

Skal den bli kortreist?

Jeg nyter naturens skulpturer, mens måka håper på restemat.

Fiskeren min😘

Med etterhvert for mye vind i håret, trekker vi inn i bilen. Nyter nytrukket, nykokt sei og utsikt; vi går aldri lei!

Fortsettelsen: 2 av Andørja sine 20 tinder på over 1000 meter. Så til deg som vil til topps - Andørja!

Vi må rekke ferga! Veien er smal, det er bred last vi møter, vi må beregne god tid på strekningen. I verste fall kan dette skje:

Slapp av, bildet er lånt fra et ras i fjor, men tenke seg til å leve med denne veien. 

Vi rekker ferga og vinker hade til øykommunen som har flinke innbyggere som driver med fiskeoppdrett, litt jordbruk og ellers pendler til arbeidet sitt.

Jeg har ikke et søskenbarn på Gjøvik, men en tidligere sambygding og skolekamerat i Harstad 🤗. Vi treffes i byen og er umiddelbart "på nett". Ingeborg som ville jobbe et år i Harstad fordi hun ble så fortapt i naturen her i nord. Hun ble fort fortapt i Svein også. Nå har hun bodd her siden 1978. Mor og bestemor og fortsatt yrkesaktiv, en engasjert sådan, vil jeg si. En veldig hyggelig kveld. Takk, Ingeborg!

Dagens dør. Skippergården. Hamnvik. Ibestad kommune. Sør-Troms. Natta. Hørs i morgen.