Dag 23. Krogstadtunet - Harstad. Salangen, Lavangen og Gratangen kommuner. Sør-Troms.

Vi sier takk for oss i Midt-Troms. Alle 8 kommuner hjemhørende i denne delen av fylket er besøkt, alle har fått en liten plass i hjertet. Det har også Krogstadtunet fått. Må innrømme at vi var litt skeptiske da vi ankom forrige søndag, men vi har hatt det så bra. Enkelt, men vi innretter oss deretter og får det koselig 🤗. 

I går stengte Ingrid campingplassen, så vi har hatt hjemmealenefest 😉 her i natt. Ingrid har tatt velfortjent ferie og reist til kjæresten på Vestlandet. Hele skoleferien jobber hun på campingplassen, inntektene går til å vedlikeholde hus og uthus, til strøm og forsikring. Hun er fjerde generasjon bonde. Gården ble kjøpt av oldefaren, hvis slekt kommer fra Gudbrandsdalen. På 60 tallet sluttet foreldrene hennes med dyr og faren jobbet utenfor gården. I 1985 tok et ekstremvær hele låven! Den ble etterhvert bygd opp igjen, men da ble det museumslåve, selskapslokaler og utleiedel til Husflidslaget i bygda. Vi ønsker lykke til videre!

Vi legger ut på dagens reise, farget i høstens palett.

Salangen kommune, vår Sør-Troms kommune nr 1. Blir spennende, aner vi forskjeller fra områdene lenger nord i fylket?

Salangsværinger fins det over totusen av. Salangen betyr selfjord og derav kommunevåpenet, selen.  Historier fra gruvetia i Norge er interessant. I denne kommunen finner vi Salangverket. I dag som en ruin på den moderne næringstomta. Ah, estetisk og stolt, fortsatt.

Svenske konsul Persson kjøpte rettighetene til malmforekomstene her. I 1906 selger han rettighetene til tyske interessenter. De anla produksjonsannlegget i tillegg til et helt samfunn for arbeiderne. Jernbrikketter ble skipet ut herfra i 1910. I 1912 var det hele over...forekomstene var ikke så store som forventet og kvaliteten var ikke god nok. Ruinene taler for seg, men vi tenker på alle skjebnene. Familier som kom for arbeid og ny fremtid. Bråslutt!

Flere levninger: vakre er de!

I Sjøvegan, kommunesentret, finner vi dette 🤔

og dette, litt gammelt og litt nytt I salig blanding:

Salangen kommune ønsker å fremstå som sprek, romslig og fremtidsrettet. Med innbyggere fra 30 forskjellige språknasjoner, er nok det grei innstilling. Havbruk, landbruk og reiseliv er viktige næringer.

Første helga i juli skjer det:

"Millionfisken"; premiebeløpet er tilsammen 1 mill. Denne fiskefestivalen trekker folk, ca 2000 deltar i konkurransen. Det er musikk og underholdning, en skikkelig folkefest. Rart vi ikke har hørt om dette🤔.

Setter retning Lavangen, 2. kommune i dag. Nyter "fjellovergangen", farget så vakkert og stillheten er øredøvende. Vi må nemlig strekke på bena innimellom, ta et skikkelig magadrag😉og lukte, høst pakket inn i kombo fjell/sjø. Dånedipper. Tåka sniker seg på innimellom og legger et slør over toppene.

Lavangen kommune. Tre gyldne bjørkeblad, tre bosettinger: nordmenn, kvener og samer. Fra 2009 er kommunen en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi ser stedskilt på tre språk med samisk øverst, igjen. Her bor det ikke mange. Tennevoll er stedet:

Du verden så smugt her er❤️.

Litt usikre på hva de lever av😉.

Før vi finner Gratangen kommune må vi opp for kysten igjen. Fjellet, fargene, stillheten. Går rett i fletta🥰.

Vi må nærmere. Alle våre kjære årstider, nå føler vi veldig for høst:

Gratangen kommune. Vi tar av til Gratangen hotell. En gang så storslagent beliggende med stor hotelldrift, i dag: kun storslagen beliggenhet. Det holder for oss.

Storslagent: utsikt til Gratangsbotn.

Min mann, på ramme alvor🤣. Minnesmerket over styrker som holdt tyskerne på avstand lenger enn noe annet sted i landet🥇.

Selvfølgelig velger vi gamle E6 ned til Gratangsbotn. Av vegvesenet ikke anbefalt, men vi gjør det og kommer frem.

Her finner vi båtmuseet, men stengt. 

Mot Årstein, sentrum i kommunen, langs Gratangfjorden

Vi må hvile blikket litt 

før vi tar inn kirka fra 1971, tegnet av Oscar Norderval. Beste tomta!

Årstein sentrum.

Videre langs Åstafjorden gjennom kommunen:

I Tovik er det sauen som er sjef og tar i mot på trappa. Båten minner om fiskenæringa.

Fiskerinæring i dag, en stor del preget av oppdrettsnæring. 

Det var brødrene Grøntveit på Hitra som i 1970 satte ut den første merde. Dette var åpningen på det som revolusjonerte havbruksnæringen i Norge. 

Tre kommuner på en dag👍, lover godt for Sør-Troms! Resten av kommunene her skal vi bli kjent med ut i fra Harstad. Her skal vi bo neste og siste uke i Troms. Vi blir tatt i mot som seg hør og bør🤗:

Dagens dør. Tovik. Gratangen kommune. Sør-Troms. Natta. Hørs i morgen.