Dag 8. Storfjord og Kåfjord kommuner. Nord-Troms.

Lyngen ligger fin og stille. Vi kjører tidlig langs fjorden for å nå to kommuner som ligger inntil.
Dagen er solfylt og allerede varm selv om klokka bare viser 9. Vi har ambisjoner om å nyte ettermiddagssola fra hjemmefronten i dag. Det er blitt to lange kjøredager før i uka, fint, men i dag vil vi være tidligere hjemme. Innerst i Lyngenfjorden ligger kommunesentret til Storfjord kommune, Hatteng. Der er det sikkert fint, men vi velger å kjøre til Lulledalen innafor Skibotn. Her vil vi gå en skogsti. Vi har absolutt ikke fått nok av dramatiske fjell og fjorder, men så er det dette med kontraster. Turen langs Lyngenfjorden er ubeskrivelig, vi bare nyter. Vi finner Lulledalen og parkerer. Tar med sekken med nistepakka og rusler avsted. 
Det er varmt, 20°, og det lukter deilig av skogsbunn, sopp og ettersommer. Stien er bred og fin. Storfjord kommune har tilrettelagt en tilgjengelig familiesti med spennende informasjonstavler; Alt om skogen. Her er skogens mann:
Skogen er full av sopp og noen sent blomstrende:
Vi har lest at det her skal finnes 26 forskjellige orkidéarter! Det er i juni/juli de blomstrer, så det er ikke lett å finne dem nå. Derfor er det så fint med infotavler underveis. En av arten er Marisko, her i dalen finner du antakelig Nordens største forekomst🇧🇻.
Stien i seg sjøl er vakker:
og her møter vi trollkjerringa 
og vi finner gammetufter.
Vi hører lyden fra Lulleelva og innimellom får vi øye på den. Her viser den krefter:
Ved enden av rundturen, finner vi en herlig leirplass. Varme og slitne, det skal smake med mat og drikke.
Ut av skogen 
og tilbake til det mektige fjellpartiet over Skibotn:
I Skibotn kjører vi innom den gamle Markedsplassen, en del av Nord-Troms museum. 
Her er ivaretatt gamle hus fra tia med handelsmarked som ble holdt to ganger i året. Skibotn lå strategisk til og her ble omsatt all slags varer, men det var også en kjærkommen avveksling i et hardt liv. Her var underholdning og godterier og.....du kunne finne deg en "markedskjærest"❤️.
I 1855 ble det omsatt på markedet: 54000 kg sei, 36000 kg smør bl.a. Sier litt om størrelsen på denne festen🤗. I 1955 var det slutt for markedet. Alt til sin tid.
Skibotn bedehuskapell, bygd i 1895. 
Her er plass til 710 personer, akkurat nok når Læstadtianerne har sine stevner😇. Lars Levi (Læstadius) fikk fart på sakene der han vandret rundt i Lappland og forkynte. Dette var på 1850 tallet. Han fikk "tørrlagt" hele den samiske befolkningen! Bevegelsen, som er tilknyttet den norske kirke, står fortsatt sterkt i Nord-Troms. 
I dag har Storfjord en befolkning på 1800 personer. Tror de har det fint her. Her har du lavere skatt enn ellers i landet, tilskudd til tomtekjøp får du og mye mer! Nesten rart ikke flere bor her😉.
Verdt å nevne. Her i Nord kjent som stor multikunstner. "En ydmyk samisk stemme i verden". Jeg kjenner han bare som komponist til musikken til filmen "Veiviseren". 
I Skibotn finner vi også Storfjord språksenter. Norges første flerspråklig språksenter. Her jobbes for å styrke samisk, kvensk og finsk språk i kommunen. Apropos språk (og kultur).
Når vi kjører i Storfjord viser skiltene stedsnavn på norsk øverst:
Så snart vi befinner oss i Kåfjord kommune er norsken degradert til 2. plass. Samisk på topp!
Pussig? Vi må finne ut av dette. I Kåfjord bor ca 2000 innbyggere og de fleste er samer og kvener. I 1992 ble kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Det betyr at det samiske og norske språk er likestilte og kommunen må legge til rette for bruk av samisk språk. 
I Kåfjord var ikke alle begeistret! Det ble sterke meningsytringer og nye skilt ble beskutt og overmalt, da de norske mente de mistet sin identitet! Fra 2016 har Kåfjord, som flere kommuner her nord, trespråklig kommunenavn. Kultur og identitet: sterke faktorer!
Jordbruket er en viktig næring i kommunen. Fra ca 1890 til 1920 ble det drevet Koppergruver i Birtavarre. Mange spennende historier fra den tia og Ankerlia, som var administrasjonssenteret for gruvedriften, ble et populært utfartssted for sosieteten i Tromsø! Cora Sandel skal ha vært her🤔.
Mye av den gamle bebyggelsen ble brent ved slutten av krigen, her som i Finnmark. Derfor er det lite av opprinnelige bygninger og uthus og se, vi fant et her:
også er fjærebuene ved Birtavarre bevart. De står der så små, slitne og vakre:
her ligger de og hviler ved Kåfjorden
med mektige fjell som vakt.
Dagen er på hell, vi suser forbi kommunehuset i Olderdalen
nyter en nyoppdaget fjellformasjon
før vi sier hade og takk til Storfjord og Kåfjord og skynder oss hjem til piknik i fjæra😎.
Dagens dør. Fjærebu. Birtavarre. Kåfjord kommune. Nord-Troms. Natta. Hørs i morgen. 

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Fylkesturné del 10. Trøndelag fylke.

Fylkesturné del 9. Akershus fylke.

Dag 7. Nes kommune. Øvre Romerike. Akershus fylke.