Dag 5. Kvænangen kommune. Nord Troms.

August 23, 2022

I kommunen sitt "skrytehefte" er dette forsiden! Skaper store forventninger hos oss og vi drar tidlig avsted.

En nydelig regnbue følger oss ut på veien.

Kvænangen er den nordligste kommunen i fylket og vi har lagt reiseruta for dagen. Tett opptil grensa mot Finnmark vil vi og i Jøkelfjorden skal det fiskes. For å komme dit og inn i kommunen, må vi over Kvænangsfjellet. Vi tar inn utsikten og bare nyter:

Jern eller kobber i dette fjellet?

Det er store veiprosjekt her. Nå skal store deler av veien gå i tunell. Vi er lykkelige for å kunne kjøre utenom! På toppen, vel 400 moh, blåser det så fryktelig at fotografen nesten ikke kan holde bildøra. Hun blir i bilen😉.

Utsikten tåler vinden. Vi sitter trygt i bilen bak autovernet og nyter🙏.

Vi må rive oss løs og kjører videre. Hele turen i vakkert og variert fjellandskap

Vi nærmer oss Badderen og er spent på om ny bru er på plass etter at brua over Storstraumen ble tatt av elva på forsommeren.

Gudskjelov, smal, men trygg?? Her ser du hvordan elva herjet og tok "gamle" brua:

Langstransporten og vi krever sikker vei!

Vi fortsetter i dette eventyrland❤️

og finner veien til Hamnebukt ved Jøkelfjorden. Her parkerer vi i enden av veien, men ikke ved siden av denne, kamuflasje? Skulle vært på EUkontroll?🤣

I Hamnebukt bor det folk, men vi ser ingen....tenker de ser oss når vi gir oss avsted til vår "rasteplass"😉.

Vi finner det perfekte sted og spiser maten vår

Storfiskeren tar stanga for å trekke dagens middag, mens jeg rigger plassen og koser meg med "nødproviant" (vennegaven) og leser om "Lakse-enka"👌.

Himmelen innbyr til fintenking, ja livet er godt.....bare fisken og fiskeren kommer! Han kommer, tomhendt🤣

Litt slukøret fortsetter vi Kvænangsferden, men nå skal vi se Øksfjordjøkelen, eneste isbreen i fastlands Europa som kalver rett i sjøen! For et syn🤗

Ikke nok med det, vi dåner.

Salige setter vi retning Burfjord, kommunesentret, men oppdager Mowi, Norsk, og Europas største fiskeoppdrettselskap, etablert langs hele kysten vår. Gir sårt tiltrengte arbeidsplasser og byr på opplæring og fagbrev for bygdefolket. I denne kommunen, den største private arbeidsgiveren.

I Burfjord skal vi gå til flerbrukshuset og se utstillingen om vannkraft. Nord Troms museum forteller om utstillingen på hjemmesiden og det skal være åpent i dag kl 14 - 16. Flaks, det rekker vi, men vi kommer til stengte dører. Så rart, jeg går på kommunehuset som ligger rett ved for å forhøre meg. Jan-Erik peiler seg inn på Coop👍. På kommunehuset blir jeg tatt i mot av skjønne jenter:

som har med hunden på jobb i dag. De hadde ikke hørt om denne utstillingen og ringer museet. Det viser seg at utstillingen for lengst er over, men hjemmesiden er ikke oppdatert! Vi får oss en god latter og prat. Jentene har trygge, gode jobber i kommunen, trives i bygda og syns det er artig med vårt pensjonistprosjekt. Det mener de fortjener kommunens pin❤️. Jeg rødmer som ungjenter flest av slik en ovasjon, men tar hjertelig imot:

3 blåklokker på samme gren; for jordbruk, skogbruk og fiske, men også for de tre folkegruppene i Kvænangen; normenn, samer og kvener. Etter dette besøket er jeg trygg på at kommunen tar vare på sine 1200 innbyggere. Vi kjører over brua i Badderen igjen😱 mot Kvænangsbotten. Kjører på smal grusvei, akkurat som vi ønsker oss i dette prosjektet. Kjører forbi Kjækan, her startet full gruvedrift med utvinning av kobbermalm i 1840. Starten på en ei ny tid for Kvænangen. Vi fortsetter, og ved Kvænangsbotn tar vi av og kjører oppover i fjellet. Her skal vi finne Kvænangsbotn vannkraftverk, utbygd i 1965. Det blir en spektakulær opplevelse og vi får dagens trim!

Langs Sørfjorden hviler vi blikket:

Dagen er på hell og det samme er vi😉. Her ser du runden vi har kjørt i Kvænangen kommune:

Vi har sett og lært mye om natur, kultur og litt om folk. Naturen har du nå sett sammen med oss. Det er mange fraflytta og "slitne" bruk og boliger å se. Det er mange gamle i kommunen som ikke lenger kan skjøtte sin eiendom. Etterkommerne er ofte utflyttet og bruker barndomshjemmet kun som feriebolig. Her som så mange andre plasser i landet vårt. I Kvænangen er det ikke videregående skole, så ungdommen flytter tidlig ut og blir "ute". Kanskje kommer de tilbake etterhvert? Vi takker for en flott dag i 70° nord, som byr på mer enn vi trodde❤️.