Dag 24. Tjørvåg. Sunnmøre.

Siste rundturen i bygda. Tjørvåg som har gledet oss i 22 dager ❤️. I dag legger vi turen til den koselige bebyggelsen her, nye og eldre hus, velstelte og med frodige hager. Og, utsikt! Hvem kunne ikke bosette seg her?
Eller her?
De 354 innbyggerne har barne- og ungdomsskole med flott leke/sportsplass og nærbutikk. På butikken har vi møtt hyggelig betjening og her er samlingspunkt for barn og voksne. Bildegalleri "Tjørvåg før i tiden", kan du også kose deg med. 
Vi besøkte den vakre kirka forrige helg, men den gamle prestegården ser vi ikke før i dag🤗.
Herøy gamle prestegård ligger fint til bak kirka med tomt ned mot sjøen.  Der ligger rester av hage og parkanlegg.
Hovedbygningen er oppført i 1823. I 1972 fikk presten ny bolig og den gamle bygningen forfalt, helt til presten kjøpte den gamle prestegården og gradvis pusset den opp. I 2004 ble presten, og kona, belønnet med Godt vern prisen 🤗. Som du kan se heter presten Ørstavik, som tidligere hadde vært prest på Sjøholt og var omgangsvenn med min tante og onkel der!
"Ei gong ei ishavsbygd"
er tittelen på boka vi ble anbefalt å lese og som vi fikk av Birgit. Vi har lest så øyet har vært stort og vått, om fangstmenn og båter, om ishavet, selen og harde vilkår.
Tjørvåg ligger jo i Herøy kommune, en av Norges største fiskerikommuner 🇧🇻. Ikke så merkelig at de da har livnært seg av havet, og fortsatt tildels gjør det, men at det har vært så stort da 😳.
På Ishavsmuseet ble vi kjent med bygda Brandal som var den største selfangstbygda på Sunnmøre sammen med Vartdal og Tjørvåg!
I Tjørvåg har 17 selfangstskip hatt hjemhavn i tiden 1905 - 1970. Stor fangst og stor innsats! Det tøffeste yrket man kan tenke. De fleste skutene forliste, likevel fristet det unge gutter som mønstret på. 
Vår utsikt fra huset rommer et stort anlegg med kai og svære båter. Vi er nysgjerrige på historien:
Smedvik mekaniske verksted. Er det her skatten ligger?
Vi finner ut at verkstedet ble etablert av R. Klungsør i 1920. Han så behovet for et mekanisk verksted da skutene som drev ved Ishavet fikk hard medfart! Med den etter hvert store fangstflåten ble behovet økende og verkstedet måtte utvides. Dette ble etter hvert hjørnestensbedriften i bygda! På det meste sysselsatte bedriften 270 mann i Tjørvåg 🤗. Hva skjuler seg i Smedvika i dag? Klarer ikke å lese oss til det og benytter oss av nabo med lokalkunnskap. Vi må levere lånte bøker og besøker Olav. Han er like positiv nå til å dele på sin lokalhistorie.
Klungsør begynte med skipsbygging og med hard konkurranse bygde han for billig og det endte i konkurs, forteller Olav. Ulstein kjøpte opp og siste båten ble bygd her i 1978. I dag er det et avfallsfirma som bruker en av de store hallene, og to brødre fra Fosnavåg med fiskekvote, bruker Smedvika som ventehavn for trålerne. 
For oss, med null peiling på fiskerinæring, er dette superspennende!
Olav har bakgrunn som sjømann, elektroutdannet, med arbeidsplass hos Smedvik for så å gå offshore til han ble pensjonist. 
Han forteller villig om barndom i bygda. Om stor sorg blandt nære venner som mistet far eller bror på sjøen. Vanskelig økonomi for de som satt igjen når forsørger døde. Han husker innsamlingsaksjoner for å hjelpe de etterlatte. 
Om vinter som kunne inneholde 4 årstider samme dag, men også husker han at sjøen i vika frøs til. De gikk på ski og skøyter her som vi gjorde på 60 tallet.
Vi nevner at vi kjørte innom kaia hvor Polargodt holder til, men ingen tilstede. Da river Olav opp telefonen og ringer til Arnfinn, eieren!
Vi får tidenes historie og produksjonsgjennomgang 🤗. Arnfinn driver med selforedling; dvs selolje lages for salg som helbredende middel og selskinnet selges videre. Vi gikk runden:
Selskinn leveres, spekket fjernes fra skinnet, her blir det olje og skinnet tromles og sjefen ser på, myndig og kvikk kar😉.
Vi klarer snart ikke ta inn mer, men da dukker denne karen opp:
han forteller at han er opptatt av at alt ved fisk og fangst skal benyttes. Han gjør fiskeavfall om til fiskefor👌. Hordafor heter bedriften. Her finner vi solide regnskapstall👍🇧🇻.
Ikke nok med dette, jeg får et nydelig selskinn. Vi kjøper med oss selolje, sjølsagt. 
I kveld byttes vina ut med
mens vi pakker. Siste kveld i Tjørvågan 60.
Vi kommer til å savne dette hyggelige og fredelige husværet, med deilige senger, stilig interiør og denne utsikten:
Igjen, tusen takk, Elisabeth ❤️. 
Dagens dør. Interiør. 2. etage. Tjørvågan 60. Tjørvåg. Sunnmøre. Natta. Hørs i morgen. 

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Fylkesturné del 10. Trøndelag fylke.

Fylkesturné del 9. Akershus fylke.

Dag 7. Nes kommune. Øvre Romerike. Akershus fylke.