Dag 6. Runde.
Seks dager med et fantastisk vær! Både yr og vi vet at det ikke varer evig. Derfor bestemmer vi oss for å oppleve Runde i solskinn og lite vind. Vi vet at det er litt tidlig for å oppleve det yrende fuglelivet og hekkingen. Kanskje tar vi en tur til ut i mai🤗. Vi legger ut på ny "øyhopping":
gjennom mørke og smale tuneller og forbi fine, små bygdesamfunn.
Runde øy, 6,2 km2 stor, er ei av Sørøyene og ligger i "vår" kommune Herøy. I 1982 var Rundebrua ferdig og du kunne komme tørrskodd hit. Før den tid var det sjøveien som gjaldt. Øya har en befolkning på hele 113 personer med smått og stort. Vi kjører til grenda Goksøyr og parkerer. Nydelig lite sted med campingplass, kiosk, vakkert kulturlandskap og noen sjarmerende hus ❤️.
Vi får gå i fred og ro, ikke mange turister her nå. De andre turfolka vi treffer på er fra Sunnmøre. Vi gleder oss til det som ligger foran oss. Vi har ikke vært på Runde før.
Det er bratt nok før vi kommer opp til myrlandskapet! Vilt og vakkert. Øya fikk elektrisk kraft i 1951. Før den tid var det torv som var det viktigste brenslet i husholdningen. Hvert bruk hadde sin egen teig med torv og det var mye arbeid før den ble til varme. Den skulle spaes opp for å tørkes, snus etter noen dager og etterhvert skulle den i hus.
I 2009 ble Runde Miljøsenter etablert, et internasjonalt forsknings og besøkssenter. Ikke nok med det, i 2013 ble Ramsarområdet Runde etablert. Ramsar, hva er nå det?? Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. 169 land har ratifisert avtalen og omfatter 2143 verneområder. Hva vi lærer 🤗.
Vi hører fuglelivet, men ikke fullt trøkk, men se her da:
Ifølge ornitologen i følget, min mann, er dette et Tjuvjo par. Sitter så vakkert på habitatet sitt. Han forteller videre at dette er noen skikkelige tjuvradder. De kan fly både på rygg og mage og snapper maten fra andre fugler. Gir seg ikke, henger på og stresser til "offeret" gulper opp maten. Hørt på makan?
Mellom april og august øker innbyggertallet på øya med 500 000 🤗. Da er det hekkesesong og over 230 fuglearter er registrert her. Lundefuglen topper antall, men også alke, lomvi og teist, svartbak og krykkje og enda flere finner altså veien hit, til det største fuglefjellet i sør-Norge. Jeg er bittelitt skuffet over at ikke flere fugler "er i gang" her, men ornitologen min trøster meg med at nå er tiden for pardannelse😏. Hva den mannen kan.
Vi fortsetter vår ferd, videre på fine stier, tilrettelagt og tilpasset de fleste av oss. Målet er Runde fyr på Kvalneset. Veien til, mere spennende enn vi var forberedt på!
Vedlikehold av stien👍.Rundebranden titter vi opp på og ser at det er fortsatt laaaangt igjen til fyret.
Runde fyr.
Bygd i 1767 av private. Etter flere tragiske sjøforlis, Rundeskatten kjenner du til?, så de behovet for et fyr. I 1807 tok staten over driften og i 2002 ble fyret fullatomatisert. Nå er fyrstasjonen vernet og fyrvokterboligen brukes som turisthytte👌.
Endelig mat og drikke og pause🤗. Humla suser og det samme gjør vi. Med utsikt opp igjen 😱 og utsikt fra lillerommet, koser vi oss.
Vi har besøkt mange fyr allerede, i dette vårt aldersprosjekt. Like spennende er hvert av dem. Tanken på det aktive samfunnet som var, er fasinerende. Det første fyret her var en svær jerngryte, kull og torv skulle gi varsellys til skipene. Tenk, for en jobb. I nyere tid hadde mennene som jobbet her med familien sin. Her har derfor vært skole, bolighus, lager, fjøs og låve. Og et lite steinbed❤️.
Mens sauebonden passer på at lamminga går bra, tar vi med oss et siste bølgeskvulp her, før vi sier som Sunnmøringen: En fole fin dag ❤️.

👍😀
ReplyDelete