Dag 10. Sande kommune i Vestfold.

Med "furua vår" i blå kulisse nyter vi det flotte været, før vi legger turen til Sande kommune.

Et fantastisk vær og alle i Vestfold koser seg🤗.

Måtte si hei til disse, og treffer bonden som skal hente posten. Han forteller at de driver med sau og kjøttdyr. Ønsker oss en fin dag!

I den tidligere kommunen, som nå er en del av Holmestrand, bor 9.900 sandesokninger og tettstedet Sande var administrasjonssenteret. Det blir også vår første stopp i dag. Passe langt å kjøre mellom kommunene i dette fylket😉. Vi kjører jo "midt i væla" og det ser man jo her

og her:

Vi kommer til et tettsted som minner om mange av tettstedene i landet vårt i dag. Sentrumsnære leiligheter, lett tilgang til det vi pensjonistene setter pris på👌.

Vi parkerer og går på kafeen i sentrum. Stasjonskafeen: 

Ser ut for at det er her de møtes, bortsett fra hunden, som må sitte igjen i bilen og høylydt gir uttrykk for at det ikke er ok🐶.

Jeg drister meg til å forstyrre karene ved nabobordet. Forteller om ærendet vårt og ber om tips for hva vi bør se eller gjøre i Sande. Det blir lenge stille...."ikke mye å se på, men kanskje besøke den gamle prestegården". Det høres interessant ut sier vi, og da får vi historien om "Den brune mannen".

Hans Daniel Hammer var sogneprest i Sande tidlig på 1800 tallet. Av en eller annen grunn skal han ha nektet en gutt å konfirmere seg. Dette var en så grusom avvisning for gutten at han i fortvilelse druknet seg i Sandeelva. Etter dette fikk ikke presten ro i sjela og sagnet forteller at den brunkledde, skyldbetyngede presten går igjen i prestegården! 

Vi takker for tipset, drikker ut kaffen og kjører til prestegården. 

På prestegården blir vi først møtt av en gravhaug og bare det forteller litt om det historiske området vi befinner oss i.

Sande prestegård er en vakker gård med flott bevarte bygninger. 

De eldste bygningene er fra ca 1650. Vi er spent på om vi får vite mer🤗.

Vi treffer på to kjempehyggelige og imøtekommende jenter: den ene, lokal kunstner. Det samme er den andre, men også tidligere kultursjef i kommunen. 

Hun leier nå kontor i andre etasje i presteboligen. Kommunen eier husene her og leier ut til en pen pris. Det gjør at andre smågründere/ kunstnere, kan gå inn her i et fellesskap. Vi klapper!

Første etasje fungerer som selskapslokaler. 

Et par nydelige detaljer fra andre etasje hvor gründerne holder til. Den brune mannen ser vi ikke 😉.

Vi takker for oss og tar veien om låven. Her møter vi gamlegutta som tar vare på ei kjempesamling! Blant annet verdens eldste traktor, ei samling gamle vedovner og den gamle stasjonsklokka. Kommunen pusset opp låven for 6 millioner kroner og tilrettelegger for hobbyvirsomhet av forskjellig slag. Er det ikke bra? Vi opplever stort engasjement fra de som holder på her.

En siste runde på gården; smia, stabburet og den eldgamle steinknuseren:

Jentene på prestegården anbefaler oss å besøke Bjerkøya for en optimal Sande opplevelse❤. Vi tar dem på ordet og øya innfrir forventningene! Øya er knyttet til fastland med en molo. Her bor ca 225 fastboende, i tillegg fins et vell av hytter! Øya ligger ytterst i Sandebukta, vest for innløpet til Drammensfjorden. For en øy, for et godt valg av rasteplass og turvei. 

Her finner vi kystvei, vestveien og østveien. 

En rundtur på 6 kilometer med variert terreng og utsikt:

Naturens egen skulpturpark:

Tilbake ved moloen:

Sande, takk for en nydelig dag!

Dagens dør. Gamle Prestegården i Sande. Natta. Hørs i morgen.