Dag 22. Vardø
På kirkevei.
Søndag, og vi går til gudstjeneste. I dag er det økumenisk gudstjeneste i Vardø kirke. Deltakere fra Frelsesarmeen og Pinsemenigheten i tillegg til presten. Konfirmantene er også med.
Litt kirkehistorie; den første kirka i Vardø ble bygd i 1307, den første kirka i Finnmark. Denne stod til 1711, ny kirke ble innviet i 1714. I 1869 stod nok en ny kirke klar, voksende innbyggertall, større kirke, den brant ned i 1944. Alt unntatt altertavlen forsvant.
I 1958 stod dagens langkirke ferdig. Arkitekten var Eivind Moestue.
I 1805 kom det forbud mot kirkegård inne i byen. Først og fremst av hygieniske årsaker. Først nesten hundre år etter ble kravet innfridd i Vardø. Ny kirkegård ble anlagt på Steilneset og det hvitmalte lille kapellet sto ferdig i 1907. Kapellet overlevde krigen.
Kampen om Oksevann!
Vi gir oss ikke! På kroa ble vi tipset om at det fins en vei til mot Oksevann. Vi drar avsted igjen, med sola midt i mot😊.
Endelig, gleden er stor!
Med ull og vindtett går vi ut av byen og rigger oss til ved bålplassen under Drakkar. Det er stjerneklart og fullmåne. Det er stille, vi nyter bare lyden fra bølgene som slår lett inn mot land. Magisk. Aurora er ikke danselysten i kveld, men gir oss en liten oppvisning før vi trasker, småfrosne hjem.
Dagens dør. Vannverket ved Oksevann. Natta, hørs i morgen.
Velsignelse, sol, måne og nordlys på samme dag - blir sååå missunelig - vi bare regnet bort (... vinden prater vi vel ikke høyt om til innbarka Vardø-væringer - men det skal den ha, den knekte solsikkene :o)
ReplyDeleteJa, vi er frelst! Vi grugleder oss til å få kjenne på vinden. Så han tok solsikkene dine.
ReplyDelete